Hunderase
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Obs! Dersom du leter etter alle hunderaser på Wikipedia kan du se på alfabetisk liste over hunderaser eller gruppevis liste over hunderaser
| artikkelen inngår i «serien om tamhunden»  |
 Labrador retriever |
| Andre artikler om hunder |
|---|
| Generelle artikler |
| Artikler om brukshundtyper |
| Artikler om hundegrupper |
| Artikler om hunderaser |
| Artikler om hundesport |
| Artikler om hundeforeninger |
| Artikler om hundeskoler |
| Lister over hunderaser |
| Alfabetisk raseliste |
| Gruppevis raseliste |
Hunderase og rasehund er et begrep som man gjerne bruker når en ønsker å beskrive såkalte raserene tamhunder, men informasjonen nedenfor er av generell karakter og omhandler ikke de mange ulike hunderasene, annet enn i eksempelform.
Innhold |
[rediger] Definisjon av rasebegrepet
- Se også egen artikkel om rase
Rase er en kategori brukt i den biologiske systematikken. Noen, men ikke alle arter deles i raser. I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere raser, er dette gjort for å representere den geografiske variasjonen i artens morfologiske, økologiske og/eller genetiske egenskaper. Raser sameksisterer altså vanligvis ikke i det samme området. I den grad arter er delt i både underarter og raser, er raser mindre enheter enn underartene (dvs. flere raser utgjør én underart). Et slikt eksempel er arten gråulv som deles inn i flere underarter, der tamhund er en underart som blir delt inn i utallige raser.
Alle hunderaser og blandingshunder tilhører således samme art, nemlig gråulvarten (Canis lupus). Tamhunder, eller domestiserte hunder, er en underart som har fått det vitenskapelige navnet Canis lupus familiaris. På grunn av hundens genetiske egenskaper er det imidlertid praktisk å dele denne underarten inn i raser. Per definisjon kan man imidlertid hevde at alle hunder egentlig er temmede ulver.
I følge professor dr. Raymond Triquet er en rase en gruppe av individer med «felles egenskaper» (homogene egenskaper) som skiller dem fra andre medlemmer av deres art, egenskaper som genetisk kan føres videre til neste generasjon. Triquet mente med dette at arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen. Med andre ord; Selektiv avl kan visselig skape en ny rase, men aldri en ny art.
Raserene hunder er således hunder som parres med andre individer innenfor sin egen rase eller varietet og stambokføres, slik at opphavet kan dokumenteres.
[rediger] Rasevarieteter
Av og til kan en hunderase bestå av såkalte varieteter, som i følge dr. Triquet er en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overførbar egenskap som skiller de fra andre individer av samme rase. Dette er hunder som kan være nærmest identiske anatomisk og morfologisk, men som kanskje skiller seg fra hverandre gjennom en arvelig ulikhet i pelsen. Det finnes imidlertid også arvelige ulikheter med hensyn til eksempelvis høyde og tyngde (type).
Et eksempel på dette er belgisk fårehund, en hunderase som eksisterer gjennom fire pelsvarieteter kalt groenendael, laekenois, malinois og tervueren. Et annet eksempel er puddel, en hunderasen som som eksisterer gjennom flere såkalte størrelsesvarianter. Et tredje eksempel er chinese crested, en hunderase som eksisterer både gjennom pelsvarietetene chinese crested hårløs og chinese crested powder puff og gjennom to typevarieteter kalt hjorteaktig (lett) og cobby (tettbygget).
[rediger] Historie
Fordi hunder i realiteten er domestiserte ulver har mange ment at en ulvelignende type må ha vært den eldste hundetypen. Såkalte pariahhunder regnes derfor som vår eldste hundegruppe, og den oppsto trolig for 8000–10000 år siden eller mer. Paradoksalt nok er imidlertid betydningen av ordet pariah uren eller uekte, til tross for at de fleste hundene i denne gruppen har endret seg svært lite gjennom århundrene. Begrepet stammer fra det tamilske uttrykket paraiyar, som betyr omstreifende (handelsreisende) og refererer til en tamilsk kaste av uren/lav rang.
På grunn av likheten med mange av dagens spisshunder blir denne gruppen ofte regnet for å være den gruppen av hunder. Også mynder og podencoer (sistnevnte klassifisert som primitive spisshunder av FCI) er imidlertid svært gamle av opprinnelse, trolig omkring 6000–8000 år som grupper. Såkalte molossere er en annen gruppe hunder som er flere tusen år gammel, og kanskje oppsto også denne typen omtrent samtidig. Mange mener derfor at alle andre hundegrupper og hunderaser må ha oppstått gjennom kryssavl fra en eller flere av disse fem primærgruppene.
Svært gamle hunderaser har ofte en primitiv atferd. Hvilke hunderaser som er eldst er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om. Raser vi tidligere trodde var svært gamle har gjennom moderne forskning vist seg ikke å være så gamle. I en årrekke gikk eksempelvis faraohund for å være verdens eldste hunderase, men så kunne forskningen på 2000-tallet dokumentere at dette ikke kunne medføre riktighet. Den var bare omkring 150-200 år gammel i sin nåværende form, men som type er nok denne podencorasen svært gammel.
Rasebegrepet for hunder er altså et relativt nytt begrep. I tidligere tider kan man egentlig ikke snakke om verken raser eller grupper, men kun om typer. Fra 1500-tallet og framover kan man imidlertid se konturene av rasebegrepet, men særlig fart i det ble det ikke før på 1800-tallet. Det har nok eksistert hunder som man kunne definert som en egen hunderase før år 1500, men fra omkring år 1800 og framover økte antallet hunderaser i verden kraftig. Dette har trolig sammenheng med at også vanlige folk på den tid fikk mer fritid. Fram til da var også jakt ofte forbeholdt rikfolk og adel, men endringer i mange lands lovverk gjorde det mulig for flere mennesker å drive jakt. Siden det ofte var dårlige kår og lite med mat ble jakthunder den gruppen som ble mest aktuell, fordi matauk sto øverst på listen for mange. Siden har det også blitt mer vanlig å avle fram nye raser for andre formål, herunder også rene selskapshunder. Mot slutten av 1800-tallet dukket det derfor opp behov for såkalte stambokregistre for hunder, eller kennelklubber som vi gjerne kaller disse organisasjonene i dag. Først ute var de i Storbritannia, der The Kennel Club ble dannet i 1873. Norsk Kennel Klub ble dannet 25 år senere, i 1898.
[rediger] Å velge rase som passer
Det å velge[1] en rase som passer kan være et vanskelig valg, om man først har bestemt seg for å bli hundeeier. Dessverre ser man alt for ofte at den jevne familie velger feil rase, med det resultat at hunden enten blir mistilpasset i sitt miljø, omplassert eller i verste fall avlivet. De langt fleste som anskaffer seg hund skal primært ha en familiehund, men ofte ser man at de velger rase ut i fra ønsker som enten er urealistiske eller rett og slett egoistiske.
Før man velger bør man, om en har erfaring og kunnskap nok, også ta stilling til om en skal velge å anskaffe en valp eller en voksen hund. Førstegangseiere bør primært velge seg en valp, dersom man da ikke kan overta en hund man kjenner svært godt fra før.
[rediger] Valgets kvaler
En hunderase bør velges med hodet, ikke øynene! Når man skal anskaffe hund er det viktig å velge en hunderase som passer til den situasjon man befinner seg i, enten man er alene eller i en familiesituasjon. Man bør også i langt større grad vektlegge saker som miljø og egen/familiens erfaring, aktivitets- og kompetansenivå før man velger. Det er således både dumt og naivt å tro at alle hunderaser passer, eller kan tilpasses, for ulike raser har ofte både ulike behov og forutsetninger.
Alle retrievere er eksempelvis ikke lydige og veltilpassede hunder, fordi om naboens retriever er det. Å få en slik hund krever kunnskap og trening. Likeledes er det dumt å velge en krevende og energisk gjeterhund om man ønsker seg en rolig, snill og avbalansert familiehund og turvenn. Om man derimot er sauebonde og trenger en medhjelper er kanskje disse rasene ideelle. Likeledes er det egoistisk å velge en typisk jakthund, som vorstehhund, engelsk setter eller haldenstøver, om man ikke selv er beredt til å trene og mosjonere den daglig, selv om man jakter et par uker på høstparten. Mange primitive hunderaser kan være svært pene og staselige å se til, men å holde slike hunder krever en rekke hensyn og passer defor best om man har solid erfaring fra før. Energiske hunder passer best sammen med energiske mennesker, likesom bedagelige hunder best passer sammen med bedagelige mennesker.
Om du planlegger å legge om livsstilen din, og tenker å skaffe deg hund ut i fra de planer du har om denne endringen, bør først endringen gjennomføres i praksis, slik at hunden du anskaffer ikke må lide dersom du allikevel ikke klarer å legg om livsstilen.
[rediger] Barnevennlige raser
Barnevennlige hunderaser finnes ikke!. Hunder er rovdyr og bør behandles som det. Forskjellige raser har imidlertid ofte et større eller mindre potensial til å omgås barn, men dette er helt avhengig av hvor ansvarsbevisst hundeeieren er. Man anskaffer aldri hund til et barn, selv om barn kan ha aldri så godt av å vokse opp i et hjem der det finnes en hund. Hunder er for voksne ansvarsbevisste mennesker.
Hunder må aldri få være alene med barn, ikke engang for et øyeblikk. Statistikken viser nemlig at det er i disse såkalte øyeblikkene at fatale hendelser oppstår. Det hjelper ikke hvor snill og omgjengelig hunden er, den kan ta feil og på et øyeblikk lemleste eller i verste fall drepe.
Golden retriever har av mange blitt «kalt verdens snilleste hund», og snill er den. Det forhindrer imidlertid ikke at den tilhører de rasene som hvert år biter og skader flest barn. Dette skyldes i de langt fleste tilfeller et uansvarlig eierskap. Uansvarlig i den betydning at eierne mangler erfaring og dermed tillegger hunden en grad av menneskelig fornuft den ikke har. Alle hunder trenger konstant tilsyn når de ferdes rundt barn.
[rediger] Allergivennlige raser
- Se også egen artikkel om pelsdyrallergi
Allergivennlige hunderaser finnes ikke! Hundeallergi heter egentlig pelsdyrallergi og er som regel rettet mot alle arter pelsdyr. Noe som også omfatter alle hunderaser, siden alle hunder produserer allergener - også nakenhunder og hunder med voksende pels. Det finnes således ingen allergirene pelsdyr, statistisk sett reagerer færre på hunderaser av typen boxer og puddel, men man vet ikke hvorfor. Dette kan således være en ren tilfeldighet. Forskningen viser nemlig at det i dag ikke finnes grunnlag for å anta at det finnes såkalte lavallergene hunderaser og pelsdyr. Det finnes imidlertid eksempler på at enkelte mennesker kun reagerer på bestemte pelsdyrarter eller raser, selv om dette tilhører sjeldenheten. Om noen er veldig allergisk kan man reagere på alle typer pelsdyr, selv i hus hvor det ikke har bodd slike dyr på flere måneder.
Hovedallergenet, som heter Can d 1 er funnet i hudceller, hår, serum, spytt, og urin hos alle pelsdyr. Det er også funnet hos alle undersøkte hunderaser, og det er like stor variasjon på mengden allergen hos forskjellige individer som det er mellom forskjellige raser. Problemet er også i like stor grad relatert til andre arter, f.eks. katter, marsvin, hester, krøtter osv. Om dyra er små eller store har heller ingen betydning.
Om man allikevel må ha en hund eller et annet pelsdyr, bør man velge et dyr som har tett voksende pels og derfor må trimmes eller klippes regelmessig. Et slikt dyr er å foretrekke framfor dyr som har pels som røyter eller helt mangler behåring, men bare dersom de kan bades ofte. Eksempler på slike pelsdyr er hunderaser som bichon frisé, old english sheepdog, puddel, weaten terrier og tibetansk terrier m.fl. Det er imidlertid en forutsetning at dyret bades ofte, kanskje flere ganger i uken, for også slike dyr har allergener som kan (vil) utløse allergiske reaksjoner.
[rediger] Norske hunderaser
Det finnes åtte norske hunderaser, hvorav tre har røtter langt tilbake i tid og en ikke anerkjennes som en egen rase. Den grå elghunden er Norges nasjonalhund, og en av våre aller mest populære hunderaser. Norsk buhund er allikevel trolig eldre av opprinnelse. Den kan ha røtter tilbake til tiden før vikingtiden (år 800-1050), men ble trolig først endelig formet som rase på et mye senere stadium. Den mest eksotiske er allikevel norsk lundehund med sin unike anatomi, en anatomi man ellers kun finner hos svært gamle pariahhunder. Lundehunden, som holdt på å dø ut, ble reddet som rase for kun få år siden.
- Dunker
- Greyster (anerkjennes ikke)
- Haldenstøver
- Hygenhund
- Norsk buhund
- Norsk elghund grå
- Norsk elghund sort
- Norsk lundehund
[rediger] Populære hunderaser
De ti mest populære hunderasene i Norge finner du på listen nedenfor. Listen baserer seg på faktaopplysninger utgitt av Norsk Kennel Klub[2] og er et gjennomsnitt av norske registreringer målt over en periode på 5 år (i perioden 2000-2004). Antall registreringer for hele perioden er oppgitt for hver enkelt rase mellom parentesene.
- (8078) Schäferhund
- (5351) Norsk elghund grå
- (5090) Border collie
- (4942) Engelsk setter
- (4775) Golden retriever
- (4128) Gordon setter
- (3523) Rottweiler
- (3308) Labrador retriever
- (3094) Cavalier king charles spaniel
- (2511) Dachshund strihåret
[rediger] Forbudte hunderaser
- Se også egen artikkel om kamphundraser
Det finnes fem forbudte hunderaser i Norge. Disse er ikke lenger tillatt å holde fordi myndighetene har funnet ut at de ofte brukes til kriminelle handlinger, noe som ikke kan aksepteres i et moderne samfunn. Et lignende forbud finnes også i en rekke andre land, selv om det kan variere med hensyn til rasene det omhandler.
Forbudet, som reguleres av loven som er kjent som hundeloven[3] gjennom en særlig forskrift om hunder[4], omhandler noen kamphundraser. Disse rasene har i enkelte miljøer (både i Norge og andre land) vært benyttet til regulære hundekamper - slåsskamper på liv og død mellom hunder. Dette er i seg selv en kriminell handling i de fleste såkalte i-land, men det har også blitt registrert at det stjeles hunder for å «mate» kamphundmiljøet.
Det skal påpekes at rasene som omhandles av forbudet normalt ikke regnes som farlige for mennesker, men fordi mange kamphunder mangler normale bitehemninger har det allikevel skjedd en rekke ulykker, der også menneskeliv har gått tapt. Listen av såkalte farlige hunder samsvarer imidlertid dårlig med den statistikk som finnes på dette området, siden kun en av de såkalte topp tre værstingene på bittstatistikken står på listen over forbudte hunder i Norge.
I tillegg til rasene nevnt nedenfor er det også forbudt å holde blandingshunder der en eller flere av disse eller ulv inngår. Likeledes er det, uansett rase, forbudt å holde, avle eller innføre hunder som er gitt trening i å angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkelthunder som fremstår som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt uønskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan være farlige for mennesker eller dyr.
- Amerikansk staffordshireterrier (amstaff)
- Amerikansk pitbullterrier (pitbull)
- Argentinsk dogge
- Fila brasileiro
- Tosa
[rediger] Se også
- Nordiske hunderaser
- Japanske hunderaser
- Pariahhunder
- Liste over hunderaser, alfabetisk
- Liste over hunderaser, gruppevis
- Liste over hundegrupper
- Liste over berømte hunder
- Moderne hundeavl
- Hundeutstilling
- Norsk Kennel Klub
