Gulatinget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gulatinget er en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie. Ingen kan sikkert si når det første Gulatinget ble holdt, så langt tilbake i tid går ikke vår skrivne historie.
Gulating (egentlig Gulatingslag) er idag Gulating lagdømme, rettskretsen for Gulating lagmannsrett. Denne domstolen er en direkte arvtager etter det gamle Gulatinget.
En teori er at Gulatinget opprinnelig var et lovsamfunn som var sammensatt av tre eller flere forhistoriske småland styrt av småkonger, slik Norge var før det ble samlet til ett rike. Tinget har fått navn etter stedet Gulen, eller muligens også gården Guløy, som tidligere tilhørte den nordligste bygden i Hordaland. I dag ligger imidlertid tingstedet i Sogn og Fjordane.
Snorre Sturlasson skrev at Håkon den gode satte Gulatingsloven med råd av Torleiv Spake[1], men dette må i såfall være en revisjon. Vi vet jo at Alltinget på Island omkring 930 hadde Gulatinget som forbilde for Ulvljotsloven. Norske historikere lærer gjerne at Harald Hårfagre sto for loven, men islendigene motsier dette og argumenterer for at de på den tiden gjerne ville så langt unna Hårfagre som mulig - og det er jo sant. Så hvorfor skulle de da hente hans lov til Island? Det islendingene hevder at de trolig ønsket en lov lik den som var på Vestlandet før Hårfagres tid og slaget ved Hafrsfjord, og i såfall må loven være eldre enn fra 930. Det sammenfaller jo også med teorien om hvordan tinget opprinnelig var sammensatt, selv om man vanskelig kan hevde en slik påstand.
På sitt bredeste dekket tinget området fra Lyngør i sør, til nord for det som i dag er Ålesund. Gulatingsloven gjaldt også for fjellbygdene i Valdres og Hallingdal og vestover til Færøyene. Til å begynne med var nok utbredelsen mindre, kanskje dagens Hordaland og Sogn og Fjordane.
Innhold |
[rediger] Tusenårsstedet Gulatinget
Hvor selve tingstedet har vært er ikke helt sikkert. Det kan ha ligget i Eivindvik da det her er bevart tre steinkors, eller det kan ha vært holdt andre steder. Flolid noen kilometer innenfor Eividvik er en mulig plass der tinget kan ha vært holdt. Her er det reist et monument over tingstedet laget av billedhoggeren Bård Breivik. Det består av “Tingveggen”, “Tinghella” og “Eldsirkelen”, og ble høytidlig åpnet siste helgen i august 2005.
[rediger] Se også
- Tinginstitusjonen
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Heimskringla, Håkon den gode, kap. 11
[rediger] Litteratur
- Den eldre Gulatingslova. Norrøne tekster nr 6, Oslo Riksarkivet 1994. ISBN 8254800367
- Helle, Knut: Gulatinget og Gulatingslova, Leikanger 2001. ISBN 8279590226
- Kværness, Gunhild: Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd : kristenrettane i Gulatingslova og Grágás og forholdet mellom dei, Oslo : Noregs forskingsråd, 1996. ISBN 8212008312
