Torleiv Spake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Torleiv Spake (Þorleifur spaki) var en stormann på Melhus i Trøndelag i siste halvdel på 900-tallet som var kjent for sine kunnskaper i lovgivningen og for å ha fostret opp Håkon jarls sønn Eirik.

[rediger] Fosterfar til Eirik jarl

Torleiv Spake Hordasson var sønn av hersen Horda-Kåre Aslaksson i Hordaland, og vi vet lite om Torleiv. Antagelig kom han til Meldal på grunn av ekteskap ettersom slekten satt i Hordaland, men vi kjenner ikke til om han hadde avkom. Tilsynelatende bodde han tidvis begge steder, både i Hordaland og i Meldal. Han nevnes han i Håkon jarls saga og Olav Tryggvasons saga ved at han tok i mot Håkon jarls frillesønn Eirik, og fostret ham opp. Torleiv Spake må ha vært en mann med midler ettersom da Eirik var 12 år gammel var Torleiv i stand til å gi gutten et langskip, ei femtenesse (15 roere på hver side) med fullt utstyr, telter og kost.

[rediger] Lovkyndig

Torleiv Spake var også en lærd, han kunne loven utenat og kunne utrede den. Det tilsier at han hadde stor posisjon i samfunnet og på tinget. Snorre Sturlasson skrev at Håkon den gode satte Gulatingsloven med råd av Torleiv Spake, men det var sannsynligvis revisjon av lovverket som Torleiv sto for. Alltinget på Island omkring 930 hadde Gulatingets lov som forbilde for Ulvljotsloven. Are Frode forteller at en nordmann ved navn Ulvljot ble sendt fra Island til Hordaland og tilbrakte 3 år i Norge for å lære Gulatingsloven. Han bodde da sannysnligvis hos Torleiv og fikk undervisning av ham. Med seg tilbake til Island hadde med seg lovregler fra Norge, stort sett Gulatingsloven, men med tillegg og endringer etter råd fra Torleiv Spake.

Det finnes en annen Torleiv Spake som Halvdan Svarte gikk til for å spørre om råd i forbindelse med en drøm.