Grønlandsk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grønlandsk Kalaallisut

Snakkes i:	{{{talt}}}
Region:	{{{region}}}
Antall brukere:	{{{antall}}}
Slektskap:	{{{slekt}}}
Offisiell status
Offisielt språk i:	{{{offisielt}}}
Normert av:	{{{normering}}}
Språkkoder
ISO 639-1:	kl
ISO 639-2:	kal
ISO 639-3:	{{{ISO6393}}}
SIL:	{{{SIL}}}

Grønlandsk (på grønlandsk: kalaallisut, «menneskenes språk»), er et eskimoisk-aleutisk språk som blir snakka av rundt 50 000 mennesker på Grønland. Det er i nær slekt med de andre eskimoiske språka, særlig med inuktitut, som blir snakka i Nunavut i Canada. Grønlandsk er et polysyntetisk og ergativt språk, som danner nye ord ikke med sammensettinger, men med avledning fra røtter med hjelp av (ofte flere) avledningsaffiks.

Innhold

1 Dialekter
2 Grammatikk
- 2.1 Fonologi
- 2.2 Morfologi
3 Skriftspråk
4 Ordforråd
5 Litteratur
- 5.1 Grammatikker
- 5.2 Ordbøker
6 Eksterne lenker

[rediger] Dialekter

Det er tre grønlandske dialekter, nord-, vest- og østgrønlandsk. Vestgrønlandsk er den største, og blir snakka på mesteparten av vestkysten. Skriftspråket bygger på vestgrønlandsk. Nordgrønlandsk (inuktun) blir snakka rundt Thule (Qaanaaq) og er en overgangsdialekt til inuktitut. Østgrønlandsk skiller seg mest fra de to andre; distansen fra vest- til østgrønlandsk kan være vel så stor som den vestover til inuktitut.

[rediger] Grammatikk

[rediger] Fonologi

Grønlandsk har et veldig enkelt vokalsystem, med bare tre vokalfonemer, /i/, /a/, /u/, som har lave allofoner foran uvulare lyder (/r/, /q/).

[rediger] Morfologi

Grønlandsk har to åpne ordklasser, substantiver og verb. Verba er delt inn i to klasser, intransitive og transitive; dette skillet er grunnleggende — ikkje bare for syntaksen, men også for morfologien til verba. Grønlandske verb kongruerer med både subjekta og objekta sine, og de intransitive verba mangler fullstendig objektskonjugasjon. Grønlandsk har fire personer (første, andre, tredje og fjerde (refleksiv)), to numerus (singularis, pluralis; grønlandsk mangler altså dualis, som vi finner i inuktitut), sju modi, indikativ, interrogativ, imperativ, optativ, kausativ, partisipp, iterativ.

Substantiva er delt inn i to bøyingsklasser, en regelrett klasse (p-klassen, som har suffikset -p i relativt kasus), og en uregelrett klasse (up-klassen, som har suffikset -up). De siste hundre åra har flere og flere substantiver gått over fra up- til p-klassen. Denne overgangen har resultert i en egen overgangsklasse av substantiver som blir bøyd delvis etter up- og delvis etter p-mønsteret. Grønlandsk har åtte kasus — absolutiv, relativ, terminativ, ablativ, lokativ, ækvativ, instrumentalis og vialis. Substantiva blir bøyd i numerus, kasus, og person og tall for possessor.

[rediger] Skriftspråk

Grønlandsk blir skrevet med det latinske alfabetet. Skriftspråket skiller seg fra skriftspråket til de andre eskimoiske språka blant annet fordi de fikk et standardisert skriftspråk relativt tidlig, nemlig ved Samuel Kleinschmidts standard fra 1850-åra. Denne rettskrivinga var gjeldende fram til 1973 og brukte blant annet en spesiell bokstav, Kra (ĸ, Ux0138 i Unicode), for å markere glottal stop (IPA ʔ). I den nye ortografien, som bedre speiler det moderne talespråket, blir glottal stop representert med bokstaven q. Man får et godt bilde av grønlandsk språkutvikling de siste 100 åra hvis en sammenligner en tekst skrevet etter ny og gammal rettskriving, for eksempel ved å sammenligne ei ny og ei gammal ordbok. Den nye rettskrivinga har innført konsonantassimilasjoner der det på tidligere språksteg var distinkt uttale.

Skriftspråket gir en god representasjon av det grønlandske språket.

[rediger] Ordforråd

Som polysyntetisk språk bruker grønlandsk et relativt lite sett av røtter, men disse kan ved avleding danne svært mange ordformer. Dette kan være bakgrunnen til myten om at det på grønlandsk skulle være mange ord for snø. Grønlandsk har bare to forskjellige ord for snø, qanik (fallende snø) og aput (snø som ligger på bakken).

[rediger] Litteratur

[rediger] Grammatikker

Bergsland, Knut 1955?: A grammatical outline of the Eskimo language of West Greenland. Oslo : Skrivemaskinstua, Stortingsgt.
Egede, Paul 1750: Dictionarium Grönlandico-Danico-Latinum : complectens primitiva cum suis derivatis, qvibus interjectae sunt voces primariae è Kirendo Angekkutorum adornatum. Hafniae : Gottm. Frid. Kise.
Fortescue, Michael D. 1984: West Greenlandic. Croom Helm descriptive grammars. London : Croom Helm.
Kleinschmidt, S. 1851: Grammatik der grönländischen Sprache mit teilweisem Einschluß des Labradordialekts. Berlin.