Frankfurt am Main
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Våpen | Kart | ||
|---|---|---|---|
 |
 |
||
| Valgspråk: Starck im Recht! | Basisdata | ||
| Delstat: | Hessen | ||
| Regierungsbezirk: | Darmstadt | ||
| Kreis: | Stadtkreis | ||
| Areal: | 248 km² | ||
| Innbyggere: | 655.079 (2004) | ||
| Befolkningstetthet: | 2.606 innbyggere/km2 | ||
| Bydeler: | 43 Oversikt | ||
| Offisiell side: | http://www.frankfurt.de | Politikk | |
| Overborgermester: | Petra Roth (CDU) | ||
| Regjerende partier: | CDU, SPD, Grüne, FDP | ||
- Se også Frankfurt an der Oder
Frankfurt am Main er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største overhodet i Tyskland. Byen var tidligere fri riksby, valg- og kroningsby for (tysk-)romerske keisere og selvstendig bystat. Frankfurt er den største finansmetropolen i kontinental-Europa og en av Europas viktigste kulturbyer. Den ligger ved elven Main, og har et innbyggertall på i underkant av 700 000. Tettbebyggelsen går langt ut over bygrensene, selve byregionen har ca. 1,8 millioner innbyggere, regionen Rhein-Main er med mer enn 5 millioner den nest største metropolregionen etter Rhein-Ruhr.
Innhold |
[rediger] Introduksjon
Finans, transport og utstillinger er de tre pilarene i Frankfurts økonomi. Frankfurt har vært Tysklands finanshovedstad i flere århundrer, og er Europas rikeste by etter BNP pr. innbygger.
Den europeiske sentralbanken, Frankfurt-børsen, en av verdens største børser, og den tyske sentralbanken Bundesbank er lokalisert her. Det samme er storbankene Deutsche Bank, Dresdner Bank og Commerzbank. Byen er også verdens største forlagsby. Det er den eneste europeiske byen med et stort antall skyskrapere, den blir derfor ofte kalt Mainhattan. Av og til kalles den også Bankfurt. Europas høyeste skyskraper, foruten 8 av de 10 høyeste, finnes her, ellers er bare Düsseldorf som har høye skyskrapere i Tyskland.
Frankfurt refereres noen ganger til som juvelen i kronen i et forent Europa. Den rike og velstrukturerte byen ligger i hjertet mellom Tyskland og Frankrike, og har bl.a. Europas nest travleste lufthavn etter Heathrow i London.
Frankfurt bruker store summer på kunst og kultur og er en av de tyske byene med flest museer. Det best kjente museet er Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie, kort Städel, og Naturmuseum Senckenberg. Museum für moderne Kunst og Schirn Kunsthalle utmerker seg også. Frankfurt har dessuten en stor og berømt botanisk have, Palmengarten. Byen er også fødested for den verdensberømte forfatteren Johann Wolfgang von Goethe.
Byens ledende sportsklubb heter Eintracht Frankfurt. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på ny-restaurerte Commerzbank-Arena.
[rediger] Historie
I området omkring rådhuset Römer ble det etablert romerske bosetninger, antagelig i det første århundre etter Kristi fødsel. Enkelte ruiner fra disse er bevart. Bydelen Bonames har et navn som antagelig daterer seg tilbake til romersk tid.
Navnet Frankfurt er utledet fra den germanske stammen frankernes Franconofurt. Alemannere og frankere levde der, i 794 ledet Karl den Store en riksforsamling der, hvor navnet tidligst nevnes.
I det tysk-romerske rike var Frankfurt en av de viktigste byene. Siden 855 ble de tyske kongene og romerske keiserne valgt i Frankfurt. Lothar II var den første, og ble deretter kronet i Aachen. Siden 1562 ble kongene og keiserne også kronet i Frankfurt, med Maximilian II som den første. Tradisjonen opphørte etter 1792, da Franz II ble valgt som den siste tysk-romerske keiser. Han valgte, med vilje, å bli kronet den 14. juli, årsdagen for stormen mot Bastillen i Frankrike, som en mektig markering mot den franske revolusjon. Valget og kroningen fant sted i katedralen St. Bartholomäus, kjent som Keiserdomen, i Frankfurt. I denne verdensberømte katedralen er 10 romerske keisere blitt kronet.
Frankfurter Messe nevnes første gang i 1150. I 1240 ga keiser Friedrich II dens besøkende keiserlig beskyttelse. Siden 1478 ble bokmessen, Frankfurter Buchmesse, holdt i Frankfurt. Den er idag fremdeles den viktigste bokmessen i verden.
I 1372 ble Frankfurt en riksby, direkte underlagt keiseren.
Frankfurt holdt seg nøytral under tredveårskrigen, men led likevel på grunn av pesten som fulgte med flyktninger til byen. Etter krigen gjenvant Frankfurt sin rikdom.
Under Napoleonskrigene var Frankfurt okkupert eller bombardert av franske tropper flere ganger. Erkehertugdømmet Frankfurt, en vasallstat av Frankrike, eksisterte kortvarig fra 1810 til 1813. Wienkongressen oppløste denne staten, og Frankfurt ble en del av den tyske konføderasjon som en fri by. Den ble sete for Bundestag eller Forbundsdagen, parlamentet i den tyske konføderasjon.
Etter den mislykkede 1848-revolusjonen var Frankfurt sete for den første tyske nasjonalforsamlingen, som residerte i Paulskirche og åpnet 18. mai 1848. Institusjonen mislyktes i 1849 da kongen av Preussen erklærte at han ikke ville akseptere en krone fra et parlament. Parlamentet hadde utviklet en konstitusjon for et forent Tyskland med den preussiske kongen som monark.
Frankfurt mistet sin uavhengighet i 1866. Den østerriksk-preussiske krig var over, og Preussen annekterte en rekke mindre stater, bl.a. byen Frankfurt. Den ble en del av den preussiske provinsen Hessen-Nassau.
I 1914 grunnla Frankfurts borgere et universitet, senere kalt Johann-Wolfgang-Goethe-Universität. Dette er den eneste borgerlige grunnleggelsen av et universitet i Tyskland; universitetet i Frankfurt er idag et av rikets største.
[rediger] Religion
Frankfurt var lenge en protestantiskdominert by. På 1800-tallet flyttet stadig flere katolikker til byen. Idag (2005) er 45 % av innbyggerne protestanter, 37 % katolikker. Andre religiøse grupper (tilsammen 18 %) inkluderer muslimer og jøder. Byen har det nest største jødiske samfunnet i Tyskland etter Berlin. Byens jødekvarter, Frankfurter Judengasse, hadde i flere hundre år Tysklands største jødiske samfunn, og har bl.a. fostret den berømte Rothschild-familien.
[rediger] Opera
Det berømte operahuset i Frankfurt, Alte Oper, ble bygget i 1880 av arkitekten Richard Lucae. Det var et av de største operahusene i Tyskland før det ble ødelagt under krigen. Det ble restaurert i 1981 og er nå et konserthus. Frankfurt har dessuten en aktiv opera, bygget i 1951.
[rediger] Muséer
- Achäologisches Museum
- Deutsches Architektur Museum
- Deutsches Filmmuseum
- Dommuseum Frankfurt
- Goethe-Museum
- Historisches Museum Frankfurt
- Ikonen-Museum
- Institut für Stadtgeschichte (Karmeliterkloster)
- Jüdisches Museum
- Museum der Weltkulturen (museum for global kultur)
- Museum für Angewandte Kunst Frankfurt (kunstindustrimuseum)
- Museum für Kommunikation (tidligere Postmuseum)
- Museum für Moderne Kunst
- Museum Giersch (museum for regional kultur)
- Städelsches Kunstinstitut
- Städtische Galerie Liebighaus
[rediger] Kjente personer fra Frankfurt am Main
- 823, 13. juni, Karl II, tysk-romersk keiser
- 1743, 23. februar, Mayer Amschel Rothschild, død 19. september 1812 i Frankfurt am Main, finansmann (se Rothschild)
- 1749, 28. august, Johann Wolfgang von Goethe, død 22. mars 1832 i Weimar, forfatter
- 1779, 21. februar, Carl von Savigny, romantisk rettsteoretiker
- 1785, 4. april, Bettina von Arnim, død 20. januar 1859 i Berlin, forfatter
- 1879, 8. mars, Otto Hahn, død 28. juli 1968 i Göttingen, kjemiker (Nobelpris i 1945), oppdaget kjernespaltningen, atomfysiker
- 1898, 26. juni, Willy Messerschmitt, død 15. september 1978 i München, flykonstruktør
- 1900, 23. mars, Erich Fromm, død 18. mars 1980 i Muralto, psykolog
- 1903, 11. september, Theodor W. Adorno, død 6. august 1969 i Visp, Kt. Wallis/Sveits, filosof og sosiolog
- 1929, 12. juni, Anne Frank, død mars 1945 i Bergen-Belsen (KZ), jødisk holokaust-offer ("Anne Franks dagbok")
- 1958, 24. mars, Roland Koch, statsminister i Hessen (1999-)
- 1964, 17. juni, Michael Groß, svømmer (bla. Olympia-seier)
[rediger] Eksterne lenker
- Frankfurts offisielle side
- Byplan over Frankfurt
- Panoramabilder over Frankfurt
- Flere bilder av Frankfurt
- Oper Frankfurt
- Alte Oper Frankfurt
