Ballade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En ballade betegner vanligvis en sang i rolig tempo som forteller ei historie. Ordet kommer fra det provençalske ballada, som betyr dansevise, og antyder at balladene opprinnelig har vært dansa til.

Den opprinnelige balladen oppstod i Nord-Europa i middelalderen - se middelalderballade. Fra folkediktninga og folkesangen er balladen gått over i nyere populærmusikk, og er brukt av artister som Bob Dylan («Ballad of a Thin Man») og The Beatles («The Ballad of John and Yoko»). I jazz, pop og rock brukes betegnelsen ballade generelt om sanger i langsom takt.

I bluesen betegner balladen en sammensmeltning av bluesfølelse og bluesakkorder med Tin Pan Alleys 32-takters popsanger. Bluesballaden har en annen struktur enn konvensjonell blues. I stedet for tradisjonelle 12- eller 8-taktere har bluesballaden 32 takter med oppbygninga vers-vers-overgang-vers, men ellers med bluesskala og de vanlige tre akkordene. Gode eksempler på bluesballader er Percy Mayfields «Please Send Me Someone to Love», Buddy Johnsons «Since I Fell for You» og Clarence Carters «Slip Away». Bluesballader er også populære i countrymusikken, f.eks. hos Hank Williams («Your Cheating Heart») og Freddy Fender («Wasted Days and Wasted Nights»).