Fevik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fevik er et tettsted i Grimstad kommune, beliggende mellom Arendal sentrum og Grimstad sentrum. I følge Statistisk sentralbyrå hadde Fevik 4989 innbyggere pr. 1. januar 2005. Stedet er i senere tid særlig kjent som turiststed, med gode badestrender og overnattingsmuligheter. Rv-420 går gjennom området. Postnummeret er 4870 FEVIK.
Innhold |
[rediger] Historie
Stedet har hatt bosetting fra svært gammel tid, og det er mange fornminner fra folkevandringstiden og fremover. Samfunnet her har fra gammelt av vært preget av landbruk og sjørelatert virksomhet.
Fra midten av 1800-tallet ble det etablert mindre handels- og industribedrifter. Senere kom virksomheter knyttet til reiseliv.
- Båtbyggerier. På 1800-tallet økte aktiviteten knyttet til skipsbygging, men denne ebbet ut noen tiår inn på 1900-tallet. Et av Norges største jernskipsbyggerier (Fevig jernskibsbyggeri - senere Sørlandets skipsbyggeri) lå ved Fevikkilen. Skipsbyggeriet gikk konkurs i 1927. Tidlig i 1940-årene startet det opp to småbåtbyggerier ved Fevikkilen (Gjeruldsens båtbyggeri og Fevik båtbyggeri). Disse produserte sjekter og små seilbåter i tre, bl. a. den såkalte «Feviksjekta». Gjeruldsens båtbyggeri eksisterer fremdeles, og ligger ved Fevikkilen. Eikeli Trebåtbyggeri som ligger på Birketveit ble startet av Samuel Jørgensen i 1949. Bedriften produserer såvel prammer som sjekter, og eksklusive trebåter, blant annet i mahogny. A/S Fjordplast startet i 1966 plastbåtproduksjon i store og moderne lokaler på Haslatangen. Ved oljekrisen i 1974 tørket småbåtmarkedet inn, og bedriften ble solgt. Eiendommen eies i dag av Joda Industrier A/S og det er full produksjon av plastbåter i lokalene.
- Steinhoggerier. Steinindustrien på Fevik startet opp i 1880-årene. Grunnlaget var den særegne Fjæregranitten. Den egnet seg godt til bautaer, gravsteiner og som byggemateriale. Rundt 1905 var de tre bedrifter som drev med steinhogging på Fevik (Calberg, Evensen & Schmüser, August Øberg), og virksomheten sysselsatte 50 -75 personer. Mye av produksjonen gikk til eksport. I 1906 fikk Axel Bjørklund, som da var formann hos Evensen & Schmüser, i oppdrag å lage bautaen over Terje Vigen som i dag står ved Fjære kirke. Bjørklund startet i 1920 sin egen bedrift, og denne bedriften, som i dag er den eneste steinhoggerbedriften på Fevik, drives fremdeles av Bjørklundfamilien.
- Fevikruta. Hillman Hansen fikk i 1924 konsesjon til å drive rutebiltrafikk med en ombygd lastebil på strekningen Arendal - Kristiansand. Virksomheten utviklet seg, og ble i slutten av 1930-årene overtatt av Ansgar Nilsen og Arthur Traalum. Bilparken var da på tre biler og det ble drevet med transport av melk, gods og passasjerer. I 1960 hadde Fevikruta 8 busser og fraktet årlig 630.000 personer. De hadde sitt eget verksted på Feviktoppen. I 1969 mistet imidlertid selskapet konsesjonen, og firmaet ble overtatt av konkurrenten ADS (senere ATS, nå Nettbuss).
- Hotell. I 1930-årene økte den turistrelaterte virksomheten. Strand Hotel, hvor forfatteren Roald Dahl i mange år hadde fast tilhold om sommeren, ble etablert av «hotellkongen» Axel Lund i 1937. Hotellet ble i krigsårene okkupert av tyskerne, og brukt som rekreasjonssted for tyske offiserer. Hotellet ble solgt i 1975 og har senere hatt flere eiere. Hotellet er også ombygd fra sommerhotell til helårshotell, og har fått et eget konferansebygg.
- Fevik kunstveveri. Bedriften ble startet i 1951 på Feviktoppen med 32 automatiske vevstoler og 12 ansatte. Den produserte vesentlig arbeidsfrakker og forklær i kunstsilke (Rayon, Perlon og Nylon). Bedriften brant ned til grunnen på slutten av 1960-tallet, og ble ikke gjenreist.
Fevik utgjorde kommunesenteret i tidligere Fjære kommune.
[rediger] Natur og topografi
Raet strekker seg over en del av Fevik, fra Haslatangen og vestover, hvor det er en fredet bøkeskog. Forøvrig består området av dyrket mark som omkranses av knauser med rød Fjæregranitt. Sjøsiden domineres av svaberg med lune viker og små sandstrender. Store deler av området langs sjøen ble innkjøpt av Staten på slutten av 1960-tallet.
[rediger] Bebyggelse
I nærheten av sjøen er det en del hyttebebyggelse. Forøvrig er det en blanding av spredt boligbebyggelse og boligområder. På Feviktoppen er det forretninger, kaféer, bank, bensinstasjon og legesenter. Sentralt på Fevik ligger Fevik arbeidskirke. Ved Fevikkilen ligger en av Sørlandets største møbelforretninger.
[rediger] Turisme
Turismen på Fevik hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet. Da ble de aller fleste hyttene bygget, og da hadde stedet et hotell og seks selvstendige pensjonater (Furuly, Jutehagen/Eikely, Fevik, Havsjå, Sørlandet, Ranvika) i drift. I tillegg drev Norsk folkeferie et pensjonat (Fevik bad). Det var også tre større campingplasser (Storesand, Ranviga og Bagatell). I tillegg var det en mindre campingplass ved Fevikkilen (Frivoll camping). Storesand ble på et tidspunkt kåret til Norges beste badestrand. Storesand ble på 1970-tallet innkjøpt av Staten til friområde.
På 1960-tallet ble det hevdet at folketallet på Fevik i juli måned var ti ganger høyere enn resten av året. I dag er turistbefolkningen drastisk redusert. Det er også sannsynligvis færre fritidsboliger, da mange av de opprinnelige hyttene er omgjort til helårsboliger.
I dag er det et hotell (Strand Hotel) og en campingplass (Bagatell camping og kurssenter) på Fevik.
[rediger] Sport- og fritidssaktiviteter
Sørlandets største ridesenter ligger på Birketveit. Ved Fevikkilen har fotballaget Express sin idrettsbane. Laget spiller for tiden (2006) i 5. divisjon.
[rediger] Kjente personer
- Flyveren Tryggve Gran tilbrakte mye tid i sin feriebolig ved Strand Hotel.
- Fevik er også sykkelstjernen Dag Otto Lauritzens hjemsted.
- Roald Dahl ferierte mye på Strand Hotel, Fevik
