Konsesjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konsesjon (av latin: concedere = gå med på, vike) , også kalt bevilling eller løyve, er tillatelse fra en offentlig myndighet til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. Hensikten er at politikerne ønsker å regulere og kontrollere et forhold.
I Norge kreves det konsesjon i flere sammenhenger:
- Konsesjon (eiendom) - «Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom» gir regler om omsetning av fast eiendom. - Kommunen.
- Konsesjon (energi)) - Helt siden de første konsesjonslover fra begynnelsen av 1900-tallet, er kraftforetakene blitt pålagt å avgi en andel av kraftproduksjonen til det berørte distriktet, såkalt konsesjonskraft. Stortingets opprinnelige formål var å sørge for at de distrikter som avsto sine naturressurser til byer og sentrale strøk for elektrifisering og næringsvirksomhet der, også skulle tilgodeses med den samme velstandsutvikling. I dag virker ordningen som en rettighet for de distrikter som avstår naturressurser til en andel av den verdiskapingen som skjer ved bruk av disse naturressursene. - Norges vassdrags- og energidirektorat.
- Konsesjon (kollektivtransport) - I henhold til reglene kreves det tillatelse til å drive drosjetransport eller kollektivtransport med rutebil. - Fylkeskommunen.
- Konsesjon (telekommunikasjon) - Drift av radio- og tv-stasjoner, mobiltelefonnett. - Post- og teletilsynet.
- Konsesjon (Forurensning) - Utslipp i naturen av stoffer som kan være skadelige. - Statens forurensningstilsyn.
- Konsesjon (personopplysninger) - Tillatelse til å samle inn opplysninger om personlige forhold i sammenheng om reglene om personvern - Datatilsynet.
