Dualisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dualisme (Latin: dualis) betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen, f.eks. kropp og sjel, godt og ondt.

Innhold

1 Dualisme i filosofien
2 Dualisme i religionen
3 Juridisk dualisme
4 Se også

[rediger] Dualisme i filosofien

I filosofien betegner dualisme at verden kan deles inn i to forskellige sfærer som er vesenforskjellige, men som begge eksisterer og/eller er likeverdige. Den mest vanlige bruk av betegnelsen dualisme er i kropp-sjel diskusjonen (se psykofysisk problem), hvor det står for det synspunkt at kroppen og sjelen er to fundamentalt forskjellige substanser som eksisterer hver for seg. En annen form for dualisme, som ikke er helt identisk med dette, kan være mellom allmenbegrepet og fenomenet (se universaliestriden, Platon).

Descartes er ofte kritiseret for å ha grunnfestet en dualisme imellem sjelen (res cogitans) og tingen (res extensa). En tankegang som nyere tenkere har hatt vanskelig for å akseptere.

[rediger] Dualisme i religionen

I teologien er dualisme en lære som tenker seg at verden er skapt og styres av to motstridende krefter. Det kan handle om en konflikt på liv og død, som i oldtidens persiske (iranske) religioner, eller konflikt mellom det gode og onde.

I østens filosofi er taoismen et eksempel på en dualisme, som fortrinnsvis er av verdimessig (aksiologisk) og ikke værensmessig (ontologisk) art. I taoismen er verden oppdelt i likeverdige momenter, som henholdvis kan kategoriseres som Yin og yang. Oppdelingen er imidlertid ikke reell, men skyldes kun vår utilstrekkelige erkjennelsesevne: Yin og yang er i virkeligheten uadskillelige deler ev en helhet, som i seg selv ligger utenfor språkets grenser.

[rediger] Juridisk dualisme

Juridisk er dualisme det synspunktet at folkerettslige regler som staten er forpliktet til å følge, må tas opp i nasjonal lovgivning før det blir gjort til del av gjeldende rett.