Copyright
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Copyright, ofte representert ved tegnet ©, er det engelske og amerikanske begrepet for opphavsrett. Lenge var det i England og USA et krav at man for å få opphavsrettsvern måtte bruke copyright-merket, men dette ble oppgitt ved landenes tilslutning til den verdensomspennende Bern-konvensjonen om opphavsrett. I tråd med denne konvensjonen oppstår opphavsretten i og med at åndsverket blir til, slik regelen også er i Norge.
I Norge har bruk av copyright-merket aldri vært noe vilkår for opphavsrettvern. Imidlertid merkes ofte utgitte verk med symbolet både i Norge og andre land, men da kun for å opplyse brukere av verket om opphavsrettens eksistens, i kombinasjon med opplysninger om hva dette innebærer av begrensninger for utnyttelsen av verket. Bruk av copyright-merket har altså ingen rettslig betydning.
Internasjonalt har begrepet copyright to betydninger. Den primære er den som er skissert ovenfor, nemlig et alminnelig begrep for rettsområdet opphavsrett. For det andre er ordet også et begrep for den anglo-amerikanske rettslige tradisjonen innen faget (omfatter Storbritannia og USA), som står i et visst motsetningsforhold til tradisjonen innen kontinental rett (øvrige Europa, inkludert Norge), hvor man har brukt begrepet author's rights. Tradisjonelt har forskjellene på systemene for det første gått ut på at man i anglo-amerikansk rett krevde at copyright-merket måtte brukes for at man skulle få vern, og for det andre at man innenfor copyright-tradisjonen la mer vekt på de økonomiske rettighetene til opphavsmannen kontra de ideelle rettighetene (se nærmere om skillet under artikkelen om opphavsrett). Under author's rights-tradisjonen sto på den annen side de ideelle rettighetene mer sentralt. Etterhvert har imidlertid disse forskjellene blitt sterkt redusert, og er i dag av mindre betydning som følge av den før nevnte Bern-konvensjonen. I dag er både økonomiske og ideelle rettigheter vernet under begge systemer, og opphavsretten oppstår som nevnt ovenfor i og med at verket skapes, også innenfor angloamerikansk rett. Av de forskjellene som fortsatt eksisterer mellom systemene er den viktigste at man i anglo-amerikansk rett har adgang til å overdra også de ideelle rettighetene, noe det ikke er anledning til innen kontinental rett. For det andre eksisterer det i anglo-amerikansk rett regler benevnt «fair use», som går noe lenger enn det som gjelder i kontinental rett. De tilsvarende reglene i norsk rett kalles gjerne «lånereglene». Om de øvrige forskjellene av mindre betydning, se artikkel på engelsk om Author's rights.
