Buchenwald
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buchenwald var en konsentrasjonsleir som ble opprettet i Ettersberg nær Etterburg ved Weimar, Thüringen, Tyskland, i juli 1937. Fangene ble brukt som arbeidskraft i ammunisjonsfabrikker i nærheten. Mellom 1945 og 1950 ble leiren brukt av sovjetiske myndigheter.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Ordet "Buchenwald" (tysk for "bøkeskog") ble valgt fordi de nazistiske myndighetene ikke ville bruke navnene Etterburg eller Ettersberg på grunn av de sterke båndene mellom stedet og Goethe, som ble idealisert som "legemliggjørelsen av den tyske sjel" ("Verkörperung des Deutschen Geistes"). På samme måte kunne ikke leiren få navn etter en landsby, Hottelstedt, i nærheten på grunn av administrative betenkeligheter (det hadde resultert i nedsatt lønn for SS-troppene som var stasjonert i nærheten).
Den første leirkommandanten var Karl Otto Koch, som styrte leiren fra 1937 to 1941. Hans andre kone, Ilse Koch, ble kjent som «Heksen i Buchenwald» (Die Hexe von Buchenwald), på grunn av hennes ondskap og brutalitet. Koch anla en zoologisk hage, bygget av leirfangene, til fornøyelse for barna hans.
Karl Otto Koch ble arrestert i Buchenwald av myndighetene på grunn av påstander om korrupsjon, underslag, profitt og sin egen utnyttelse av fangene. Han ble dømt og henrettet av de nazistiske myndighetene i Buchenwald i April 1945, mens Ilse ble dømt til fire års fengselsstraff etter krigen. Dommen ble redusert til to år og hun ble så satt fri. Senere ble hun igjen arrestert og dømt til ny fengselstraff av vest-tyske myndigheter. Hun begikk selvmord i en Bayers fengselscelle i september 1967.
Selvom den ikke var noen dødsleir, foregikk henrettelser av sovjetiske krigsfanger i Buchenwald, og mange fanger døde på grunn av medisinske eksperimenter, eller ble ofre for grusom behandling fra SS-vaktene. I en periode ble asken av kremerte fanger sendt til avdødes familie, men porto ble belastet de etterlatte. Denne praksisen ble det slutt på ettersom dødstallene økte. Mellom juli 1937 og mai 1945 ble omtrent 250 000 mennesker fengslet av Det Tredje Rike i Buchenwald. Antall døde er omtrent 56 000.
Leiren var også åsted for et storstilt eksperiment for en mulig vaksine mot tyfus i 1942 og 1943. I alt ble 729 fanger berørt av dette, ca 280 av disse døde. På grunn av at så mange fanger var sperret inne i Block 46, døde flere på grunn av bakterier og infeksjoner, og tyfus-epidemer var vanlige.
Leiren ble evakuert av nazistene idet allierte tropper nærmet seg området, i form av amerikanske 4. armé og dens divisjoner: den 22. amerikanske infanteridivisjon og den 12. amerikanske infanteridivisjon. Den amerikanske 3. armé tok kontrollen over leiren den 11 April 1945. Etter at allierte tropper forlot leiren brukte sovjetiske okkupasjonsstyrker infrastrukturen i leiren, og omdøpte den til "Spesial-leir 2". Den ble brukt som fengsel for tyske fanger, og sovjetiske arkiver har avslørt at over 7000 døde.
[rediger] Kvinnelige fanger og voktere
Antall kvinnelige fanger i leiren var mellom 200 og 1000. De første kvinnene i leiren var tjue politiske fanger og en SS-vakt (Aufseherin) som ankom Buchenwald fra Ravensbrück for å jobbe i leirens bordell i 1941. Senere sparket SS den kvinnelige vokteren i bordellet da hun ble anklaget for korrupsjon, og hun ble erstattet av "horemammaer" på befaling fra SS Riksfører Himmler.
Mesteparten av de kvinnelige fangene kom imidlertid i 1944 og 1945 fra andre leire, f. eks. Auschwitz, Ravensbrück og Bergen-Belsen. Mesteparten av disse var jødiske. Bare en brakke ble satt av for kvinnelige fanger, og denne ble bevoktet av den kvinnelige Blockführerin, Franziska Hoengesberg, som kom fra Essen da leiren der ble evakuert. Alle disse fangene ble senere sendt videre til en av Buchenwalds mange "sub-leire"; Sömmerda, Buttelstedt, Mühlhausen, Gotha, Gelsenkirchen, Essen, Lippstadt, Weimar, Magdeburg og Penig, for å nevne noen få. Ingen kvinnelige fangevoktere hadde permanent tjeneste i Buchenwald.
Når Buchenwald ble evakuert, sendte SS de mannlige fangene til andre leire, og de 500 gjenværende kvinnelige fangene ble fraktet med tog og langs landeveien til Theresienstadt konsentrasjonsleir og ghetto i Protekoratet Böhmen og Mähren. Blant disse fangene var «fru van Daam» (Auguste van Pels) som hadde levd sammen med jødejenta Anne Frank i skjul på et loft i Amsterdam. Mange, inkludert van Pels, døde en gang mellom april 1945 og mai 1945. Fordi den kvinnelige andelen fanger i Buchenwald var relativt liten, trengte SS bare fangevokterne i leiren og «ansatte» til tjeneste i en av sub-leirene. 22 kjente kvinnelige fangevoktere er dokumentert å ha tjenestegjort i leiren, men det er usannsynlig at de var i Buchenwald i noe særlig mer en noen få dager.
Ilse Koch tjenestegjorde som «overoppsynskvinne» (Oberaufseherin) over 22 andre kvinnelige vakter og flere hundre fanger i hovedleiren. I dag er 20 voktere kjent ved navn; Maria Balkenhol, Elisabeth Baessler, Elli Ebert (som tjenestegjorde i Buchenwald og Ravensbruck), Frieda Friedrichs (som tjenestegjorde i Buchenwald, Magdeburg og Comthurey), Karoline Geulen, Elisabeth Hirsemann, Franziska Hoengesberg, Maria Isert, Frieda Jahnke, Elisabeth Max, Elfriede Motzkuhn, Else Purucker (som tjenestegjorde i Buchenwald og Taucha), Charlotte Rafoth, Lieschen Rech, Wilhelmina Sadrinna, Martha Schaefer (som først tjenestegjorde i Flossenbürg, så Buchenwald), Irmtraut Sell, Emma Theissen (som tjenestegjorde i Buchenwald and så Essen sub-leir), and Amalie Wilde[1]. Disse kvinnene ble aldri tiltalt for sin tjeneste i leiren. I det hele tjenestegjorde over 530 kvinner som fangevoktere i det enorme nettet av sub-leire i Buchenwald og i annen ekstern tjeneste over hele Tyskland. Bare 22 tjenestegjorde i hovedleiren, i motsetning til mer enn 15 000 mannlige voktere. En tidligere fangevokter, Margarethe Barthel, fortalte at hun høsten 1944 fikk ordre om å være med en transport med kvinnelige fanger til leiren, men fordi hun ikke rapporterte til Buchenwald er det ukjent hvorvidt det var kvinnelige voktere i hovedleiren eller om alle var utkommandert til sub-leire.
[rediger] Tysklandsstudentene
Da Den tyske okkupasjonsmakta i Norge arresterte de norske studentene i november 1943, var det til Buchenwald de ble sendt, for det meste med samme transport som de 750 norske jødene. Som nordmenn fikk studentene måtelig god behandling i leiren, men ble tvangsskolert med nazistisk propaganda i lange tider under oppholdet. Studentene arbeidet aktivt seg imellom for å holde tankene klare og ikke tro på det som ble fortalt dem.
De norske studentene ble også satt til tvangsarbeid, og ved en anledning ble det avgjort at de skulle sendes ut på minerydding i ingenmannsland. Studentene nektet, og ble demonstrativt stående mens kommandoropene ble gjentatt og gjentatt. Episoden endte med en moralsk seier for de norske studentene, som ikke ble sendt på dette oppdraget til syvende og sist. Hendelsen er senere omtalt som Streiken i Burkheim. Nordmennene ble hentet hjem med de hvite bussene våren 1945.
[rediger] Sovjetisk spesialleir
Etter frigjøringen, mellom 1945 og 1950 kom leiren under sovjetisk administrasjon og ble kjent som "Spesialleir nr. 2" av NKVD. Opprinnelig brukt til å huse tyske krigsfanger, ble den etter en tid ombygd som straffeanstalt for politiske fanger og opposisjonelle.
Mellom 1945 og 1950 ble 28500 fanger, inkludert 1000 kvinner, holdt fanget av Sovjetunionen i Buchenwald. Fangene bestod av politiske motstandere, nazi-sympatisører, ledere og medlemmer av Hitlerjugend, i tillegg til et stort antall mennesker som ble fengslet på grunn av "uviss" identitet og grunnløse arrestasjoner.
Fangene ble nektet besøk og post. Det ble heller ikke gjort noe for å avdekke hvorvidt fangene var der uten grunn.
Mange tusen fanger (tallene varierer mellom 12 000 og 20 000) døde her under sovjetisk kontroll. Likene ble lagt i massegraver ved jernbanestasjonen og de pårørende ble ikke underrettet.
16. januar 1950 ble leiren overlevert de sivile myndighetene i DDR. 2415 fanger var i leiren på dette tidspunktet. I oktober 1950 ble det besluttet å rive leiren. Hovedporten, krematoriet, sykehusblokken og to vakttårn ble bevart for ettertiden. Alle fangebrakkene og fengselsbyggene ble revet. Fundamentene til noen av disse bygningene står der fortsatt, og mange andre har blitt rekonstruert. Ifølge Buchenwald-muséets hjemmeside ble "kombinasjonen av riving og bevaring diktert av et ønske om å videreformidle historien til konsentrasjonsleiren Buchenwald."
Det første minnesmerket ble oppført kort tid etter den første frigjøringen. Siden det var planlagt som et foreløpig minnesmerke bestod det av treverk og var bygget av fangene. Det andre monumentet for å minnes de døde ble oppført i1958 av de østtyske myndighetene i nærheten av massegravene.
[rediger] Kjente fanger
- Konrad Adenauer, tidligere borgermester i Köln, senere første Rikskansler i Vest-Tyskland
- Roy Allen, amerikansk B-17-pilot
- Jean Améry, forfatter
- Robert Antelme, fransk forfatter
- Jacob Avigdor, før 2. verdenskrig sjefs-rabbiner i Drohobych, etter 2. verdenskrig øverste rabbiner Mexico
- Conrad Baars, psykiater
- Bruno Bettelheim, barnepsykolog
- Józef Biniszkiewicz, polsk sosialistisk politiker
- Léon Blum, fransk politiker, tidligere statsminister
- Dietrich Bonhoeffer, protestantisk teolog
- Rudolf Breitscheid, tidligere medlem av SPD og leder av partiets gruppe i [Reichstag|Riksdagen]] i Weimarrepublikken før Hitlers maktovertagelse i 1933, døde i leiren i 1944
- Robert Clary, fransk skuespiller, Corporal Louis LeBeau i tv-serien Hogan's Heroes
- Seweryn Franciszek Czetwertyński-Światopełk, polsk politiker
- Édouard Daladier, fransk politiker, tidligere statsminister
- Armand de Dampierre, fransk aristokrat, døde i leiren 8. januar 1944
- Albin Grau, filmprodusent (Nosferatu, 1922), døde i leiren i 1942
- Maurice Halbwachs fransk sosiolog, døde i leiren i 1945
- Heinrich Eduard Jacob, tysk forfatter
- Paul-Emile Janson, belgisk politiker og tidligere statsminister, døde i leiren i 1944
- Léon Jouhaux, fransk fagforeningsmann og kandidat til Nobels fredpris
- Imre Kertész forfatter, innehaver av Nobelprisen i litteratur 2002
- Prinsesse Mafalda av Savoia, datter av kong Victor Emmanuel III av Italia og prinsesse Elena av Montenegro, døde i leiren i 1944
- Jorge Semprun, spansk intellektuell og politiker, i en tid kulturminister i Spania
- Ernst Thälmann, leder av Det tyske kommunistpartiet, døde i leiren i 1944
- Elie Wiesel, fransk-amerikansk forfatter, mottaker av Nobels Fredspris i 1986
[rediger] Fotnoter
- ^ All informasjon om disse kvinnelige vokterne kom fra Daniel Patrick Browns bok THE CAMP WOMEN The Female Auxiliaries Who Assisted the SS in Running the Concentration Camp System.
[rediger] Se også
- Liste over sub-leire til Buchenwald
[rediger] Litteratur
- Bodo Ritscher: Das sowjetische Speziallager Nr. 2 1945-1950. Katalog zur ständigen historischen Ausstellung; Göttingen: Wallstein, 1999
- Volkhard Knigge und Bodo Ritscher: Totenbuch. Speziallager Buchenwald 1945-1950; Weimar: Stiftung Gedenkstätten Buchenwald und Mittelbau Dora, 2003
- Jan von Flocken/Michael Klonovsky: Stalins Lager in Deutschland 1945-1950. Dokumentation,Zeugenberichte; Berlin: Ullstein, 1991; ISBN 3-550-07488-3
- Bruno Apitz: Nackt unter Wölfen (Naked among Wolves). Fictional account of the last days of Buchenwald before the US-American liberation based upon a true story. Available as a book in German or as a movie in German with English subtitles. Book: Aufbau Taschenbuchverlag, 1998; ISBN 3-7466-1420-1 Translations into English and other languages exist, but are out of print.
- Eugen Kogon: The Theory and Practice of Hell: the German Concentration Camps and teh System Behind Them; New York; Farrar Strauss; 1950 republished 2006
