Ernst Thälmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Thälmann (født 16. april 1886 i Hamburg i Tyskland, drept 18. august 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald) var en tysk politiker. Han var leder for kommunistpartiet KPD.
Han ble medlem av SPD i 1903, og ble tidlig kastet ut av militæret på grunn av sine politiske aktiviteter. Senere ble han medlem av USPD, som ble til KDP (Tysklands kommunistparti) i 1920. I 1921 ble han sendt til Komintern i Moskva som representant for partiet, hvor han møtte Lenin. Senere ble han bl.a. medlem av Kominterns sentralkomité. Samme år ble han sparket fra jobben sin på grunn av sin kommunistiske aktivitet. Han ble året etter også utsatt for et attentatforsøk fra den fascistiske gruppen Consul.
Han deltok i organiseringen av det mislykkede opprørsforsøket i Hamburg i 1923, og måtte skjule seg for politiet et stykke tid. I 1924 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen. Året etter ble han også leder av KPDs militante Rote Frontkämpferbund, en parallell til nasjonalsosialistenes SA. Han ble partiformann i KPD samme år, og var partiets kandidat ved det tyske presidentvalget.
I oktober 1926 var han aktiv i støtten til en streik blant Hamburgs havnearbeidere. De streiket i sympati med engelske gruvearbeidere, ettersom den engelske streiken hadde gavnet Hamburgs næringsliv — som alternativ kulleverandør — økonomisk. Thälmann hevdet at «streikebryteriet» måtte stoppes. På partikongressen i Berlin-Wedding i 1929 gikk Thälmann inn for en klar konfrontasjonskurs mot sosialdemokratene, SPD, etter den «blodige mai», hvor 32 mennesker var blitt drept da politiet forsøkte å slå ned opptøyer og demonstrasjoner som var blitt forbudt av den sosialdemokratiske innenriksministeren. Thälmann ble som leder for den venstreekstreme politiske fløyen en av de bitreste motstandere av sosialdemokratene. Partiet han ledet utviklet seg under hans ledelse til en massebevegelse, med omkring 100 mandater i Riksdagen.
Den 13. mars 1932 var Thälmann igjen kandidat ved det tyske presidentvalget. Han stilte mot sittende president Paul von Hindenburg. Thälmann oppnådde rundt 12 % på riksbasis.
Da nasjonalsosialistene kom til makten foreslo han en generalstreik, men det ble ikke satt i verk. KPD ble forbudt og Thälmann ble arrestert og internert. Han ble skutt i 1944 i konsentrasjonsleiren Buchenwald.
