Beistet i Gévaudan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beistet i Gévaudan (La Bête de Gévaudan) var et eller flere ulvelignende dyr som drepte ca. 100 mennesker i den tidligere provinsen Gévaudan i Frankrike, fra sommeren 1764 til sommeren 1767. Denne hendelsen spredde skrekk i Gévaudan og lever fortsatt i fransk folkeminne, men ble aldri særlig kjent i utlandet. I 2001 laget Christophe Gans filmen Ulvenes klan, med en personlig fortolkning av hva som kunne ha skjedd.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Gévaudan er et fjellrikt og vanskelig fremkommelig område i fjellområdet Central-Massif i det sørlige Frankrike. Det ligger for det meste innen dagens departement Lozère; litt av nordenden strekker seg inn i Haute-Loire. På 1700-tallet var det et av de fattigste områdene i Frankrike.
Århundret begynte med det protestantiske camisardopprøret mot den katolske statsreligionen, der begge sider begikk grusomheter. Så kom en epidemi som drepte en femtedel av befolkningen i regionhovedstaden Mende og halvparten av befolkningen i en annen stor by, Marvejols. Klimaet var ustabilt, resultatet var dårlige avlinger og flommer som ødela mye av veinettet. For å få mat måtte bøndene selge unna mange av sauene og kyrene sine, noe som på sikt økte armoden.
Hovednæringen var landbruk, spesielt sauehold, noe som krevde utstrakt bruk av gjetere. Som i andre før-industrielle samfunn var det barn og kvinner som sto for gjetingen. De befant seg i en utsatt posisjon, antall ulver i Gévaudan økte kraftig frem mot 1764, bare mellom mai 1761 og mars 1762 ble det skutt 700 av dem i området.
Camisardopprøret mot stat og kirke hadde skapt mistro mot øvrigheten, noe som nok er en av forklaringene til at jakten på Beistet først ble suksessrik etter 3 år. Bøndene hadde blant annet forbud mot å eie skytevåpen, selv om det likevel var relativt vanlig. Den fiendtlige holdningen overfor myndighetene kan også ha ført til at drap begått av Beistet ikke ble rapportert inn, slik at antall angrep kan være høyere enn de offisielle tallene.
Gévaudan var et område rikt på sagn og myter, både om varulver (loup-garou) og monstre (une Béte). Dette kom til å påvirke lokalbefolkningens syn på det som skjedde. Enkelte ble mistenkt for å ale opp ulver for å rane veifarende (meneurs de loups), dette er forøvrig en forklaring som har blitt gjentatt også i moderne tid.
[rediger] Beskrivelse av Beistet
Det sier seg selv at mennesker som blir utsatt for en så traumatisk opplevelse som et rovdyrangrep er, ikke alltid er like pålitelige vitner, og beskrivelsen av Beistet varierer. En typisk fremstillingen er likevel:
Et ulvelignende vesen på størrelse med en ku med et bredt bryst, en lang krøllete hale med en løveaktig dusk på enden, et greyhoundaktig hode med store, fremtredende huggtenner. Det er også verdt å legge merke til at det kunne foreta svære hopp, nesten ti meter i lengde.
[rediger] Drapene
Drapene skjedde i et stort område, seks til syv mil i hver retningen, som er adskilt av de tverrgående fjellkjedene Margeride og Montmouchet. Kombinert med de dårlige veiene var det vanskelig å følge Beistet etter hvert angrep. Det fikk også lett spillerom siden gjeterne ofte var barn som ikke kunne forsvare seg.
Det første drapet man har kilder om inntraff i den lille landsbyen Les Hubacks, der den 14-årige Jeanne Boulet ble drept 30. juni 1764. Det siste skjedde 18. juni 1767, da ble et lite barn drept.
62 av ofrene var kvinner, 38 menn. Over 30 av dem var barn som gjetet.
Stort sett skjedde angrepene mot personer som var alene og svake, men også mot grupper av mennesker og voksne. Spesielt to episoder fikk stor oppmerksomhet:
I januar 1765 hadde syv unge gjetere samlet flokkene sine i La Coutasseire, ledet av den tolvårige Jacques-André Portefaix. Av redsel for Beistet hadde de utstyrt seg med kniver og enkle spyd. Beistet kom plutselig overraskende på dem, og selv om barna forsvarte seg klarte det å rive av deler av ansiktet på en av guttene. Oppildnet av Portefaix klarte gjeterne en stund å drive Beistet vekk, men så kom det tilbake og bet en av de andre i ansiktet og prøvde å dra ham vekk fra flokken. De tapre barna klarte til slutt å jage vekk Beistet, og ingen omkom denne gangen. Som takk for sitt mot ble Portefaix sendt til militærakademiet i Bapaume på statens regning.
Den andre berømte episoden skjedde i Bessière i mars samme år. Den 30-årige Jeanne Marlet var ute i hagen sin med de tre yngste barna, da Beistet hoppet over gjerdet og gikk løs på dem. Moren prøvde så godt hun kunne å forsvare de små, og en heroisk kamp eide rom i ca. en halv time. Beistet fikk tak i en av sønnene på seks år, og dro ham ut av hagen med et kraftig bitt rundt hodet. Heldigvis kom to av de eldre sønnene til, og ved hjelp av en hund klarte de å drive Beistet vekk. Gutten som Beistet hadde dratt av gårde med fikk bitt av nesen og overleppen, sammen med det ene kinnet, og døde tre dager senere. Kong Ludvig XV ble så grepet av historien om den tapre moren at han ga henne 300 livres som belønning.
Det er verdt å legge merke til at Beistet brukte uvanlige drapsmetoder. Det ignorerte ofte de områdene på kroppen som rovdyr gjerne går etter (ben eller strupe for henholdsvis å overmanne og drepe byttet), og konsentrerte seg isteden om hodet som det knuste før det begynte å spise. Det hadde også en spesiell smak for mennesker, og angrep ofte gjeterne istedenfor husdyrene som var lettere å få tak i. Noen observasjoner hevder å ha sett Beistet sammen med en mann.
[rediger] Biskopen kommer med et hyrdebrev
Gabriel-Florent de Choiseul-Beaupré hadde vært biskop av Mende siden 1723, dette bispedømmet omfattet også Gévaudan. I sin lange karriere hadde han gitt viktige bidrag til å sette igang utbygging av veiene i området, for å lette eksporten av den lokale landbruksproduksjonen (først og fremst ull).
Choiseul-Beaupré var tilhenger av jansenismen, en kristen retning som la vekt på det menneskelige forderv og predestinasjon. På den siste dagen i 1764 kom han med et hyrdebrev om Beistet, sterkt preget av jansenistisk tenkning:
Beistet var sendt av Gud på grunn av lokalbefolkningens synder, det hadde aldri kommet hvis den hadde levd rettferdig. Han minnet om historier fra Det gamle testamentet der Gud sendte plager og villdyr, og spurte foreldre som hadde mistet barn til Beistet om de ikke fortjente det som en straff. Beistet ville bli drept når Guds nåde vendte tilbake.
Hyrdebrevet hadde en ødeleggende effekt på enkeltes moral, noe som førte til at de tok unødvendige risker eller lot være å forsvare seg mot Beistet. Heldigvis var det fortsatt mange som isteden valgte å ta opp kampen.
[rediger] Dusør for Beistet
Det ble utlovet en dusør på over 9000 livres for den som klarte å uskadeliggjøre Beistet. Kongen bidro med 6000 og biskopen 1000. Hele beløpet svarte til verdien av 100 hester.
[rediger] Jakten
I de tre årene Beistet terroriserte Gévaudan ble det jaktet intenst på det, i mer eller mindre organiserte former. Fem jegere gjorde seg spesielt bemerket:
- Kaptein Duhamel ble i september 1764 beordret til å jakte på Beistet, sammen med 57 dragoner. Han ledet jakten som en militæroperasjon, noe som gjorde at avdelingen etterhvert fikk et anstrengt forhold til lokalbefolkningen. Han oppnådde ingenting, det viste seg at jakten krevde mer sluhet enn styrke og makt, og han ble avløst i april 1765.
- M. Denneval ble regnet som Frankrikes største ulvejeger, og ble sendt til Gévaudan i februar 1765, sammen med sin sønn. Heller ikke de fikk fatt i Beistet, og ble beordret tilbake til Paris i juli 1765.
- Jean-François Antoine de Beauterne var en venn av og rådgiver for kong Ludvig XV, og ble på hans personlige ordre sendt til Gévaudan i juni 1765. I likhet med Denneval dro han sammen med sin sønn. 21. september 1765 fikk han vite at en kjempeulv var blitt observert i Pommier-skogen en kilometer nord for Sainte-Marie-des-Chazez, og dro dit med jaktfølget sitt. Følget jaget ulven mot Antoine og den stoppet 50 meter fra ham. Antoine skjøt mot ulven med en kombinert ladning av en muskettkule og mellom 30 og 40 ulvehagl. Ulven fikk kulen i det høyre øyet og haglene i den høyre skulderen og siden, og falt ned. Rett etter klarte ulven å komme seg på benene og angripe Antoine, som ennå ikke hadde rukket å lade om. Han ropte på hjelp, og nevøen Rinchard fikk endelig ram på dyret med sin karabin. Ulven var over 1,8 meter lang og 65 kilo tung, med et stort hode og 3,5 cm lange klør, den ble utropt til å være Beistet, etter at flere som hadde blitt angrepet identifiserte den. Sønnen dro til Versailles med ulveliket. Dessverre fortsatte Beistet å angripe mennesker også etter dette, noe som kan tyde på at mer enn en ulv har vært innblandet. Antoine forlot Gévaudan 3. november samme år.
- Markien av Apcher var bare 19 år da han i 1767 tok opp igjen jakten, sammen med sin far greven av Apcher. Beistet ble jaget av hans oppbud, da den endelige avgjørelsen fant sted:
- Jean Chastel var en lokal innbygger i Gévaudan, som deltok i jakten sammen med sønnene Pierre og Antoine. 19. juni 1767 klatret han opp Montmouchetfjellet og tok post i 1240 meters høyde, på et sted som heter Sogne d'Auvers. Han hørte at Apchers oppbud drev et dyr mot ham, og leste en litani for Jomfru Maria. Da han så opp fra boken sto Beistet 20 meter fra ham. Chastel lukket bønneboken, la brillene i lommen og musketten til skulderen. Beistet sto stille, og Chastel skjøt to sølvkuler støpt fra en Jomfru Maria-medaljong. Den siste kulen traff ulven i hjertet, og den døde. Etter dette sluttet angrepene, Chastel hadde klart det store oppbud ikke hadde klart på tre år. Chastel fikk balsamert ulven og sendt den til Versailles, men balsameringen var amatørmessig utført. Da kadaveret kom til kongen var det gått i oppløsning og stinket fælt, kongen ga rasende beskjed om at det øyeblikkelig skulle begraves.
[rediger] Forklaringsmodeller
Historien om Beistet har frembrakt mange tolkninger av hva det var, mer eller mindre fantasifulle. Alle øyevitneberetninger synes å peke på at det var en (eller to) gråulver, muligens også hybrider mellom ulv og hund. Men dette reiser også spørsmål:
- Hvorfor klarte Beistet å unngå de store oppbudene av jegere som ble satt inn, mens hundrevis av andre ulver ble felt?
- Hvorfor angrep Beistet alene, og ikke i flokk som er vanlig for ulver?
- Hvorfor angrep Beistet mennesker, når lettere bytte var for hånden?
- Hvorfor brukte Beistet drapsmetoder som er uvanlige for rovdyr?
- Bøndene i distriktet var godt kjent med ulver, og majoriteten av dem trodde ikke det var en ulv.
En annen mulighet er at noen hadde alet opp en eller flere ulver eller ulvehybrider som drapsvåpen mot mennesker, eller på annen måte anskaffet seg dem (se forøvrig Gysingevargen). Vi skal huske på at det på denne tiden fortsatt ble brukt hunder i krig, trent opp til å drepe mennesker på en rask og effektiv måte. Hvis en eller flere personer hadde grunn til å hate deler av lokalbefolkningen i Gévaudan, ville besittelse av slike krigshunder gi dem et grusomt våpen. Dette var et samfunn fylt av indre motsetninger: Katolikker mot protestantiske sekter, jansenister mot jesuitter, adel mot bønder, familier mot familier - i et slikt miljø er veien fra hat til handling kort.
Tilhengere av denne teorien har pekt på Jean Chastel og sønnene som mulige kandidater, siden faren fikk tak i ulven når andre ikke klarte det, siden familien alte opp hunder og det ble påstått at sønnen Antoine hadde hatt et dyr som lignet svært på det faren skjøt og siden familien hadde et generelt frynsete rykte i trakten.
[rediger] Et menneske?
Det har også blitt fremmet en teori om at det kan dreie seg om et menneske som led av hypertrikose, det vil si abnorm hårvekst – denne lidelsen har blitt brukt som forklaring på varulvfenomenet av flere folkloristikere. Mennesker med avvikende utseende ble tidligere svært ofte utstøtt fra samfunnet, og dette kan ha ført til ønsker om å hevne seg ved å drepe de som levde innenfor samfunnets rammer. Det finnes ingen beviser som peker mot denne teorien, alle som bivånte angrepene har beskrevet angriperen som et firebent dyr.
[rediger] Brukt i kunsten
- Robert Louis Stevenson reiste gjennom området i 1878 og beskrev legenden i boken Travels with a Donkey in the Cévennes (Reise med et esel i Cevennene):
«For dette var landet til det uforglemmelige BEISTET, Napoleon Bonaparte blant ulver. For en karriere han hadde! Han levde ti måneder i et friområde i Gévaudan og Vivarais; han spiste kvinner og barn og «gjeterjenter hyldet for deres skjønnhet»; han jaget bevæpnede menn til hest; han har blitt sett midt på dagen mens han forfulgte en postvogn og siderytter langs kongens hovedvei, og kusk og rytter flyktet foran ham i gallop. Han ble ettersøkt som en politisk forbryter, og titusen franc ble tilbudt for hodet hans. Og likevel, da han ble skutt og sendt til Versailles, se: En vanlig ulv, og til og med liten for å være det.»
- Auvergnes store dikter Henri Pourrat skrev om Beistet i boken Histoire fidèle de la Bête en Gévaudan fra 1946. Han tar seg endel dikteriske friheter, og skriver at Antoine Chastel (som angivelig skulle ale opp ulver) sto bak Beistet, helt til han ble stoppet av faren, Jean Chastel, da denne ble religiøs.
- Skrekkforfatteren Clark Ashton Smith ble inspirert til å skrive The Beast of Averoigne og andre noveller hvor handlingen er lagt til et gammelt Auvergne.
- Som allerede nevnt førte legendene rundt angrepene til filmen Ulvenes klan. Selv om den bygger på den opprinnelige historien, tok den seg mange friheter for å bli enda mer underholdende.
- En noe mer nøyaktig versjon av de historiske begivenhetene ble fremstilt i TV-filmen La bête du Gévaudan, Frankrike 2003, først vist av TV-kanalen ARTE i 2005, regissert av Patrick Volson.
[rediger] Forsøk på en kronologisk oversikt over angrepene
Denne listen er laget ved å systematisere hendelser beskrevet i bokteksten til Thompson (referert under), det kan ha vært ytterligere angrep og drap som han ikke omtaler.
| Dato | Sted | Angrepet | Resultat |
|---|---|---|---|
| 30. juni 1764 | Les Hubacs | Jeanne Boulet (14 år) | Drept |
| Masméjean-d'Allier | Jente (15 år) | Drept | |
| Slutten av august | Chaudeyrac | Gjeter (15 år) | Drept |
| Starten av september | Pradels | Gjeter | Drept |
| 6. september | Estrets | Kvinne (36 år), angrepet i hagen sin | Drept |
| 16. september | Choisinets | Gjetergutt | Drept |
| 26. september | Thorts | Jente (12 eller 13 år) | Drept |
| 7. oktober | Apcher | Kvinne (20 år) | Drept |
| 8. oktober | Pouget | Jean Rieutort (15 år) | Alvorlig skadet |
| 10. oktober | Caires | Gutt (15 år) | Alvorlig skadet |
| 10. oktober | Bergounhous | To brødre (13 og 6 år) og søsteren (12) | Ingen store skader |
| 19. oktober | Grazières | Kvinne (21 år) | Drept |
| 25. november | Buffeyrettes | Catherine Vally (ca. 60 år) | Drept |
| 15. desember | La Fage | Catherine Chastang (45 år) | Drept |
| Chanteloube | Ung mann | ||
| 20. desember | Fau-de-Peyre | Jente (12 år) | Drept |
| 24. desember | Chaulhac | Ung gutt | Drept |
| 27. desember | Ung gutt | Overlevde | |
| Auzenc | Martial Mathieu | Drept | |
| Slutten av desember | Saint-Chély | Kvinne (ca. 20 år) | Drept |
| 27. desember | Boussefol | Kvinne (ca. 20 år) | Drept |
| 28. desember | Saint-Martin-du-Born | Ung jente | Overlevde |
| 1. januar 1765 | Falzet | Gutt (16 år) | Drept |
| 2. januar | Mazel | Jean Chateauneuf (14 år) | Drept |
| 6. januar | Saint Juéry | Delphine Courtiol (voksen kvinne) | Drept |
| 6. januar | Maurines | Ung jente | Drept |
| Rieutort-d'Aubrac | Ung kvinne | Drept | |
| januar | La Coutasseire | Syv unge gjetere | Alle overlevde |
| 14. januar | Lescure | Gutt (13 år) | Drept |
| 15. januar | La Bastide | Catherine Boyer (20 år) | Alvorlig skadet |
| Saint Just | Jente (14 år) | Alvorlig skadet | |
| 17. januar | Mazel | Stor mann | Uskadd, men med sjokkskader |
| 23. januar | Chabanolles | Jeanne Tanavelle (25 år) | Drept |
| 23. januar | Venteuges | Barn (tre år), snappet fra en lukket hage | Drept |
| 30. januar | Charmensac | Ung jente | Døde på sykehuset av skadene |
| 1. februar | Javols | Gutt (8 år), snappet foran huset sitt | Mindre skader |
| 9. februar | Mialanettes | Marie-Jeanne Rousset (12 år) | Drept |
| 21. februar | Aumont | Bonavel (voksen mann) | Overlevde |
| 22. februar | Javols | Barn | Alvorlig skadet |
| 23. februar | La Molle | Jente (18 år) | Alvorlig skadet |
| 28. februar | Escures | Voksen kvinne og tjenestejenta | Skadet |
| 28. februar | Chabrier | Jente (8 år), snappet i en landsbygate | Drept |
| 1. mars | Fau-de-Brion | Jente (8 år), angrepet foran huset sitt | Døde av skadene |
| 4. mars | Ally | Kvinne (ca. 40 år) | Drept |
| 8. mars | Fayet | Jente (10 år) | Drept |
| 9. mars | Ligonès | Sterk kvinne (ca. 30 år) | Drept |
| 11. mars | Malaveillettes | Marie Pougnet (3 år), snappet foran huset sitt | Drept |
| 13. mars | Albaret-Sainte-Marie | Ung gutt, snappet foran huset sitt | Lettere skadet |
| mars | Bessière | Jeanne Marlet med barna sine, angrepet i hagen | En av sønnene døde av skadene |
| mars | Chanaleilles | Gutt | Drept |
| 18. mars | Gutt | Unnslapp uten særlige skader | |
| 20. mars | Gutt (10 år) | Drept | |
| 25. mars | To menn og en kvinne | Unnslapp | |
| 29. mars | Cheylaret | François Fontugne (9 år) | Drept |
| 29. mars | Gjetergutt | Unnslapp | |
| 3. april | Bergounhoux | Jacques Gibilin (10 år) | Drept |
| 4. april | Mézéry | Dauphine Annez (13 eller 14 år) | Drept |
| 5. april | Donnepau | Fire barn | Ett av barna drept |
| 7. april | La Clauze | Gabrielle Pelicier (16 år) | Drept |
| april | Chaudeyrac | Jente | Drept |
| 18. april | Besset | Martial Charrade (13 år) | Drept |
| 19. april | Paulhac | Barn | Drept |
| 22. april | Couffours | Gutt (15 år) og pike (12 år) | Gutten skadet |
| 29. april | Auvers | Jente (12 år), snappet foran huset sitt | Drept |
| 2. mai | Pepinet | Kvinne (over 50 år) | Drept |
| 4. mai | Chantelouve | Gjeterjente (14 år) | |
| mai | Nozeyrolles | Kvinne (17 år) | Drept |
| mai | Besset | Jente (13 år) | Drept |
| 7. mai | Cheminades | Gjetergutt | Unnslapp |
| 11. mai | Tenazeyre | Fire gjetergutter (10 til 14 år) | Unnslapp |
| 19. mai | Servilange | Kvinne (45 år) | Drept |
| 21. mai | Mazeirac | Spedbarn, snappet i landsbyen | Uskadet |
| 24. mai | Julianges | Marguerite Martin (20 år) | Døde av skadene |
| 24. mai | Marcillac | Marguerite Boney (18 år) | Unnslapp |
| 24. mai | Saint-Privat-du-Fau | Tjenestepike | Unnslapp |
| mai | Amourettes | Gutt (11 år) | Unnslapp |
| mai | Marie Valès (13 år) | Drept | |
| 1. juni | Nozeyrolle | Gutt (12 år) | Drept |
| 1. juni | Lair | Jeanne Hugon (11 år) | Drept |
| 20. juni | Saugues | Barn (8 år) | Drept |
| 21. juni | Pepinet | Gutt (12 år) | Drept |
| 21. juni | Sauzet | Kvinne (i 40-årene) | Drept |
| 21. juni | La Pause | Jente (10 år) | Unnslapp |
| 21. juni | Tombebis | Bror og søster | Unnslapp |
| 2. juli | Malzieu | Postmann og assistent | Unnslapp |
| 4. juli | Broussolles | Marguerite Oustallier (68 år) | Drept |
| 4. juli | Julianges | Ung jente | Unnslapp |
| 10. juli | To nonner | Unnslapp | |
| 22. juli | Auvers | Claude Biscarrat (9 år) | Drept |
| 27. juli | Servières | Pierre Roussel (4 år) | Alvorlig skadet |
| 9. august | Pompeyrenc | Jeanne Anglade (16 år) | Drept |
| 11. august | Paulhac | Marie-Jeanne Valet (19 år) | Unnslapp |
| 2. september | Diège | Kvinne (22 år) | Unnslapp |
| 8. september | La Vachelerie | Marie-Jeanne Barbier (12 år) | Drept |
| 11. september | Mellom Saint-Flour og Paulhac | 3 voksne menn | Unnslapp |
| 12. september | Pinols | Jean Teissèdre og en annen gutt | Alvorlig skadet |
| 13. september | Besseyre-Saint-Mary | Jente (13 år) | Drept |
| 17. september | Pommier | Jeanne Valette og barn | Unnslapp |
| 21. september | Det «første Beistet» ble drept | ||
| 2. desember | Besseyre-Saint-Mary | Vidal Tourneix (6/7 år) og Jean Couret (13/14 år) | Skadet |
| 9. desember | Lachamp | To kvinner | Skadet |
| desember | Paulhac | Ung mann | Skadet |
| 21. desember | Marcillac | Agnès Mourgues (11 år) | Drept |
| 22. desember | Julianges | Gjeterjente (12 år) | Drept |
| 15. februar 1766 | Badouille | Jeanne Delmas | Skadet |
| 4. mars | Montchauvet | Jean Bergougnoux (gutt) | Drept |
| mars | Ligonès | Marie Bompard (8 år), snappet utenfor huset sitt | Drept |
| 21. mars | Jean-Pierre Pourcher og en annen voksen mann | Unnslapp | |
| 17. april | Pauze | Marguerite Lèbre (6 år) og søsteren (10 år) utenfor huset deres | Maguerite døde av skadene |
| 24. april | Meynial | Gjeter | |
| 31. mai | Buffat | Broren til Jean Teissèdre (12. sept. året før) (10/11 år) | Drept |
| 3. juni | Lescoussousses | Jente | Alvorlig skadet |
| 28. august | Auvers | Jente (13 år) | Drept |
| 12. september | Broussous | Jean-Pierre Cellier (gutt) | Drept |
| 1. november | La Souchêre | Jean-Pierre Ollier (12 år) | Drept |
| 2. mars 1767 | Servières | Marie Plantin (11 år) | Drept |
| 28. mars | Darnes | Marie-Anne Pascal (9 år) | Drept |
| 4. april | Besseyre-Saint-Mary | Jeanne Paulet (15 år) | Drept |
| 7. april | Nozeyrolles | Louis Soulier | Drept |
| 10. april | Saint-Privat-du-Fau | Étienne Loubat (9 år) | Drept |
| 13. april | Bugeac | Anne Blanc | Drept |
| 16. april | Menial | Thérèse Paulet | Drept |
| 30. april | Nozeyrolles | Rose de la Tallère | Drept |
| 5. mai | Mont | Marie Bastide (48 år) | Drept |
| 5. mai | Nozeyrolles | Catherine Coutarel | Drept |
| 16. mai | Besseyre-Saint-Mary | Marie Denty | Drept |
| 26. mai | Sauzon | Joseph Meyronnenc (15 år) | Drept |
| 27. mai | Nozeyrolles | André Hugon | Drept |
| mai | La Roche | Kvinne i 40-årene | Drept |
| 12. juni | Couffours | Catherine Chautard | Drept |
Det er to bemerkelsesverdige ting med listen:
- Etter at «det første Beistet» ble skutt tok det nesten to og en halv måned før «det nye» begynte å drepe (igjen). Det kan skyldes at det var en ungulv (kanskje barn av det første Beistet), eller at mennesker hadde alt opp det første, og trengte tid på å ale opp en «reserve».
- Det var en lang pause i drapene fra 1. november 1766 til 2. mars 1767, dette kan selvfølgelig skyldes at arkivene for perioden har gått tapt.
I de tilfellene hvor de angrepne overlevde, kom det enten rask hjelp til eller de klarte å forsvare seg.
Når man leser denne tapslisten kan man tenke seg hvor fulle av skrekk de unge jentene og guttene var som måtte ut og gjete.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Abbé Pourcher: Histoire de la Bête du Gévaudan. (Eget forlag) 1889
Pourcher (1831-1915) var en lokal prest og etterkommer av personer som hadde vært involvert i Beistet. Hele livet samlet han materiale om det, og gikk engang på bena frem og tilbake til Paris for å sjekke opplysninger i et arkiv der. Han satte selv, trykket, bandt og utga boken, som er på over tusen sider. - Richard H. Thompson: Wolf-Hunting in France in the Reign of Louis XV, The Beast of the Gévaudan ISBN 0-88946-746-3
- Robert Louis Stevenson: Travels with a Donkey in the Cévennes, 1879 (www.gutenberg.org/etext/535)
[rediger] Eksterne lenker
- (en) (fr) (de) Gévaudan
- (en) www.brotherhoodofthewolf.com, filmatisering av historien
- (en) Occultopedia: Beast of Gévaudan
- (en) Shadow of the Beast
- (en) The Cryptid Zoo: Beast of Gévaudan
