Gévaudan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gévaudan er et fjellrikt og vanskelig fremkommelig område i fjellområdet Central-Massif i det sørlige Frankrike. Det ligger for det meste innen dagens departement Lozère; litt av nordenden strekker seg inn i Haute-Loire. Området har sitt navn etter den galliske stammen gabalene.
[rediger] Historie
Etter den romerske erobringen av områder ble gabalenes gamle hovedstad Anderitum bevart under navnet Gabalum (nå Javols).
I middelalderen var området kjent som Pagus Gabalum, og ble underlagt grevskapet Toulouse. I 1096 dro greven av Toulouse på korstog, og overlot den østlige delen av Gévaudan til biskopen av Mende. Byen Mende hadde i løpet av det 10. århundre erstattet Javols som religiøst og administrativt senter. Den vestlige delen av Gévaudan utgjørde visegrevskapet Grèzes.
Biskop Adalbert av Mende bestemte seg for å utnytte den manglende interessen for området fra verdslige makthavere, og bad kong Ludvig VII om å få overført den verdslige autoritet over området. Dette ble gitt i Bulle royale du Gévaudan. Gévaudan ble derigjennom det første okstitansktalende området som nominelt ble underlagt den franske monarken. Biskopen av Mende fikk tittelen greve av Gévaudan, og kunne slå mynt og holde rettssaker. Nominelt var Gévaudan en del av Languedoc, men hadde sine egne myndigheter til 1789.
På begynnelsen av det 16. århundre var området svært velstående, ikke minst på grunn av at flere pilegrimsveier gikk gjennom området. Men omkring 1550 ble den protestantiske grupperingen camisardene en maktfaktor der, og en serie religøst motiverte kriger raserte Gévaudan.
Området ble også hardt rammet under begge verdenskriger i det 20. århundre.
