Kule (ammunisjon)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kulen kom som ammunisjon med de første skytevåpnene. I begynnelsen var kulen en rund klump (derav sitt navn) av bly, siden kom jern og stål. Skytevåpenet ble ladet ved at krutt ble helt inn i løpet og kulen sluppet ned, for så å bli «pakket sammen» ved hjelp av en lang metallatstav, og våpenet var dermed klar for avfyring. På midten av 1800-tallet ble det vanlig å sette kulen inn i en hylse med krutt (patron), og formen ble avlang. For våpen som pistol og maskinpistol forble den avrundet i tuppen, mens den for rifler og maskingevær er blitt konisk (spisset i front), for å minske luftmotstanden og gi bedre gjennomslagskraft. Den store hovedvekten av kuler er i dag en helmantlet variant (blykjerne med en kobberomslutning), men det finnes fortsatt varianter kun i bly.

Varianter av helmantlet er panserbrytende og sporlys. Sistnevnte inneholder magnesium, som er lettantennelig og gir en lysende prosjektilbane for å vise hvor skuddet går (sees veldig godt i mørket). Panserbrytende har en kjerne av stål eller wolfram (wolframkarbid), noe som gir muligheten for å trenge gjennom pansrede kjøretøy og sette disse ut av spill.

Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.