Traume

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen handler om psykisk traume. Se også fysisk traume

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: trenger wikifisering

TRAUMER:

Personer som har vært utsatt for en traumatisk hendelse der han/hun opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død eller om alvorlig skade eller trussel mot egen eller andres fysiske integritet. Hendelsen trenger med andre ord ikke være direkte rettet mot en selv, den kan også skje i forhold til andre. Personen skal ha reagert med intens angst, hjelpeløshet eller redsel på situasjonen. Hos barn kan dette istedet gi seg uttrykk i usammenhengende eller forstyrret atferd.

Traumatiske opplevelser fører til at deler av erfaringen ikke blir tilgjengelig for bevisst bearbeiding, og fører til at de vanlige minnefunksjonene bryter sammen. Bruddstykker av de mest skremmende elementene i det en har opplevd bryter gjentatte ganger inn i dagliglivet som påtrengende minner i form av bilder, tanker eller persepsjoner, urovekkende drømmer eller mareritt. En føler stadig at en er tilbake i den samme situasjonen. Enkelte aspekter ved traumet erindres ikke, måten å huske på er forandret fra å ha kontroll over hva en husker til ikke å ha kontroll med de løsrevne traumeminnene.

Personen føler uro ved alt som minner om traumet og plages av mange fysiske symptomer (hjertebank, svetting, tungpustethet). Det er vanlig at en da bestreber seg på å unngå tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet. Likeledes vil en unngå aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet. Interessen for å delta i ellers viktige aktiveter er svekket. En føler seg fremmedgjort overfor andre personer, og kan oppleve at følelsesbredden er sterkt innsnevret. Livet har stoppet opp på et vis, framtidsambisjonene er fraværende eller sterkt redusert. Søvnkvaliteten er ofte redusert, det er vanlig å oppleve nedsatt frustrasjonsterskel med økt irritabilitet, raseriutbrudd, konsentrasjonsproblemer, økt vaktsomhet og overdrevne reaksjoner på uventede stimuli (for eksempel høye lyder). Tilstanden fører til generelt nedsatt livskvalitet, arbeidsevnen og lysten eller evnen til å delta i sosialt fellesskap svekkes.