Ask (tre)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ask
fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, Gera, Tyskland
Vitenskapelig(e) navn:	Fraxinus excelsior
Norsk(e) navn:	ask
Hører til:	askeslekten, oljetrefamilien, Lamiales
Habitat:	lavland, lauvskog, parktre
Utbredelse:	Europa

Ask (Fraxinus excelsior) er et blomstrende tre. Fruktene er små nøtter. Barken er gråaktig. Bladsammenstillingen er lik, men noe større enn hos rogn (som på amerikansk engelsk blir kalt mountain ash, men likevel ikke er i asketreslekten). Hver bladsamling består av 9 eller flere enkeltblad, oddetall, sammensatt parvis på en egen stilk. Treet blir 20-30 meter høyt.

Som trevirke er ask motebetinget benyttet innen fremstilling av møbler, innredninger, parkett, men også til skaft på redskaper. Tidligere også til ski og meier. Dette på grunn av treets seighet og styrke. Det er et lyst materiale med grov struktur. Pene store årrings-tegninger i tangentielt skåret virke, og ganske rettlinjet med 3-4 mm årringsavstand i radielt skåret virke. Litt utsatt for mørkere flekker: falsk kjerne. Virket har ellers ingen synlig kjerneved, men er ensartet i farge. Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lystkrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å ungå ”gaffelvekst” men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling.

[rediger] Ask i tro og sagn

Plinius hevder at ask har fått sin berømmelse fordi Arkilles’ spyd var laget av askeved. Han forteller videre om at en slange heller løper inn i ilden enn i en sprekk i et asketre. Derfor skulle askeblader være virksomme mot ormebitt.
Tidligere tiders sommervær-spådom: Eik før ask gir plask, ask før eik gir steik.
I norrøn mytologi er treet ask (Ask) stamfar og alm (Embla) stammor til alle mennesker (se Ask og Embla).
Et annet sagn forteller om asken Yggdasil, verdenstreet som strakte kronen sin ut over hele jorden. Den første mannen Askur ble skapt av Odin av en grein fra et asketre.

[rediger] Ask i kulturlandskapet

Askelauv var godt fôr for husdyra. I det gamle jorbruket ble enkelte asketrær brukt på en spesiell måte ved at de med noen års mellomrom ble kyllet, dvs. at greinene ble skåret tilbake, og kvistene ble bundet sammen til laukjerver for å brukes som vinterfor til husdyra. Mange ulike treslag ble benyttet på denne måten, men der ask kunne vokse og gro ble dette treslaget foretrukket. I det gamle kulturlandskapet hørte disse markante kyllede trærne hjemme. De var gjerne 3 - 5 meter høye, og hadde gjerne ei krone med noen korte tykke greiner. En styvar kunne et slikt tre kalles. Å pleie gamle askestyvarer bør være en viktig aktivitet i dagens kulturlandskapspleie! Asker som ble behandlet på denne måten ble gjerne hole innvendig, og de kunne bli meget gamle, trolig 150-200 år. En slik hol trestamme kunne være sjølvokst emneved for beholdere til korn og mel, eller til mindre beholdere. Det påståes at ordet eske er avledet av trenavnet ask.

[rediger] Medisinplanten ask

Ask har hatt stor betydning i tidligere tiders medisin. Barken har vært brukt til å stoppe blødninger fordi den har en adstringerende virkning. Askeblader har blitt brukt i avførende og urindrivende midler.

Askeavkok skulle hjelpe mot det meste på 1970-tallet og ble solgt i store mengder over hele landet. Avkok av veden eller morknede greiner skulle kunne hjelpe mot kreft. Ask i alle former ble kokt og apotekene kunne ikke skaffe nok. Fra en omsetning av tørkede askeblader (folium fraxini) på 68&nbsnp;kg i 1976 steg den til 4,3 tonn to år seinere, for så raskt å gå tilbake til det normale. Nyere forskning har også vist at det ikke finnes holdepunkter for at ask kan helbrede kreft.