Kulturlandskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kulturlandskap er landskap som i større eller mindre grad er påvirka av mennesker. Kulturlandskapet omfatter et vidt spekter av menneskelig påvirkning, fra jeger- og samlerkulturers lite kulturpåvirka områder, via beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskaper som nesten helt er menneskeverk. Områder som er helt upåvirka av menneskelig aktivitet kan kalles urlandskap, men slike finnes knapt på jorda i dag. Det er vanlig å bruke betegnelsen naturlandskap om områder der naturlige økosystemer dominerer, og kulturlandskap om områder der økosystemene er vesentlig endret og menneskelige innslag er godt synlige.
Kulturlandskap er ikke økologisk stabile. I jordbrukslandskapet opprettholdes f.eks. en kunstig økologisk balanse gjennom drenering, jordkultur, såing og ugrasbekjempelse.
Kulturlandskapet kan betraktes fra flere innfallsvinkler. Ved en visuell tilnærming beskriver en det landskapsbildet en ser med øynene eller kan studere ut fra kart og bilder. En funksjonell tilnærming betrakter menneskenes utnyttelse av områdets naturressurser. I en strukturell tilnærming vil en se på landskapet som et uttrykk for beboernes tilpasning til økonomisk-politiske maktstrukturer i samfunnet. Legger en vekt på de ulike måtene folk identifiserer seg med landskapet på, slik det kommer til uttrykk i muntlige beretninger, i litteraturen og kunsten, kan en si at en har en humanistisk tilnærming til landskapet.
De omtalte begrepene sorterer under hovedbetegnelsen landbruk
[rediger] Kilder
- Michael Jones: Kulturlandskapets utvikling i Norge. (Trondheim, 1999)
- Framstad, Erik og Lid, Ingunn: Jordbrukets Kulturlandskap, Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget 1999.
