Antoine Lavoisier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antoine Lavoisier

Antoine Laurent Lavoisier (født 26. august 1743 i Paris - død 8. mai 1794 i Paris) var en fransk kjemiker. Han nevnes ofte som den moderne kjemiens far.

Lavoisier studerte kjemi, botanikk, astronomi og matematikk ved Mazarin-universitetet fra 1754 til 1761. Allerede i 1768 ble han innvalgt i det franske vitenskapsakademiet. I 1771 gifta han seg med den 14 år gamle Marie-Anne Pierrette Paulze, som ble en viktig medarbeider for han livet ut.

Fra og med 1775 var han ansatt i administrasjonen for de kongelige kruttverkene, der han sørga for å forbedre produksjonsmetoden for krutt. Her la han også grunnlaget for forbedringer i landbruket, ved at han fant en ny metode for framstilling av salpeter.

Noen av sine viktigste eksperimenter gjorde Lavoisier på området forbrenning. Forsøkene hans viste at forbrenning innebærer en reaksjon med et grunnstoff som finnes i lufta. Videre viste han dette stoffets rolle i planter og dyrs ånding og ved korrosjon av metaller. Med sine oppdagelser innen forbrenning la han den rådende flogistikk-teorien død, som sa at materialer som brenner avgir en substans som kalles flogistikk.

Han oppdaga også at den «doggen» som ble danna når Henry Cavendish's «brennbare luft» reagerte med det nevnte stoffet, var vann. Han ga derfor denne gassen navnet «vanndanner» - hydrogen. Her bygde han delvis på tidligere forsøk av Joseph Priestley.

Lavoisier og ektefellen Marie-Anne Pierette Paulze, malt av Jacques-Louis David i 1788

Under arbeidet med Sur la combustion en général og Considérations générales sur la nature des acides viste han at stoffet som bidrog til forbrenning også spilte en rolle for dannelsen av syrer. I 1779 ga han derfor stoffet betegnelsen air oxygène - syredanner - og resten for azote - uten liv.

Lavoisiers forsøk er av de tidligste kvantitative eksperimenter innen kjemien. Han viste at selv om stoffene endra karakter ved kjemiske reaksjoner, så var mengden stoff den samme gjennom alle trinn i prosessen. Han brente fosfor og svovel og fant at forbrenningsproduktene veide mer enn utgangspunktet; følgelig måtte den tilførte massen være tatt fra lufta. Gjennom slike eksperimenter la han grunnlaget for loven om materiens bestandighet.

Lavoisier er en av de kjemikerne som har hatt mest å si for utarbeidelsen av en kjemisk nomenklatur. Hans Traité élémentaire de chimie (1789) er ansett som den første læreboka i moderne kjemi.