Alan Turing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alan Mathison Turing (født 23. juni 1912, død 7. juni 1954) var en britisk matematiker som var med og grunnla datavitenskapen. Han er mest berømt for sin turingtest og sin universelle turingmaskin.
Innhold |
[rediger] Studier
Turing begynte på skolen, St. Michael's, da han var seks år gammel. Noen av lærerne hans oppdaget at han hadde ekstreme evner i matematisk og logisk tenkning. Han var ikke spesielt dyktig innenfor andre fagområder.
I 1926, da han var 14 år, begynte den unge Turing ved Sherborne boarding school i Dorset. Her gjorde han seg mer og mer bemerket innen realfagene, men var stadig like dårlig i andre fag. I en alder av 16 år ga han seg i kast med Einsteins arbeider innen relativitet, og det sies at Turing forsto disse teoriene.
Turing studerte ved King's College, Cambridge, under den kjente matematikeren G. H. Hardy. Turing ble valgt som Fellow ved Kings College i 1935.
Turings mest berømte vitenskapelige verk, On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungproblem, ble levert inn 28. mai 1936. Her reformulerte han Kurt Gödels resultater fra 1931 som omhandlet begrensninger til matematiske bevis. Turing introduserte sine «maskiner», som var formelt beskrevne (tenkte) maskiner. De ble senere kalt turingmaskiner, og benyttes ved teoretiske grunnlagsteorier innen informatikk.
Mesteparten av 1937 og 1938 arbeidet han ved Universitetet i Princeton, og der var det matematikeren Alonso Church som var hans mentor. I 1938 fikk Turing sin doktorgrad fra Princeton.
Alan Turing ble stadig mer interessert i problemstillinger som «kan maskiner tenke», «kan digitale datamaskiner bli intelligente», og så videre. Etter krigen utga han mange artikler om disse emnene, og deltok i radiodebatter. I 1950 publiserte Turing artikkelen Computing machinery and intelligence i det filosofiske tidsskriftet Mind. Han formulerer her sine tanker om at digitale datamaskiner kan bli intelligente. Det er også her han kommer med sine tanker om hva maskin og hva intelligens er, og han ender opp med sin berømte turingtest.
[rediger] Kodebryting
Like før og under Andre verdenskrig arbeidet han med å bryte de hemmelige tyske kodene, spesielt med Enigmamaskinen som tyskerne brukte. En periode var han leder for Det britiske sjøforsvarets Enigmaseksjon ved Bletchley Park.
[rediger] Programmerbare datamaskiner
Etter krigen (1945-1948) var han med på å konstruere en av de tidlige elektroniske programmerbare digitale datamaskinene ved National Physical laboratory. Denne ble kalt ACE (Automatic Computing Engine). Kort tid etterpå (fra senhøsten 1948) var han med å bygge og lage programvare for en tidlig datamaskin (the Manchester Mark 1) ved Universitetet i Manchester. Han var da en av lederne for datamaskin-laboratoriet ved dette universitetet.
[rediger] Slutten på karrieren
Turings karriere fikk en brå slutt i 1952. Hans mannlige partner hjalp en annen mann å gjøre innbrudd i Turings leilighet. Turing anmeldte forbrytelsen, og innrømte da at han hadde et seksuelt forhold til den 19 år gamle mannen.
Da homoseksuelle forhold var forbudt i Storbritannia førte dette til at han ble tiltalt for «grov uanstendighet og seksuell perversjon». Dette førte i sin tur til at han mistet sin sikkerhetsklarering, og at han også ble satt på en hormonkur for å bli «kurert». Bieffektene av hormonkuren, blant annet at han utviklet bryster, gjorde ham enda mer utstøtt fra samfunnet.
Fordi alle opplysninger om arbeidet på Bletchley Park var hemmeligstemplet til mange år etter hans død, var han heller ikke ansett som en helt av britene, men heller som en underlig matematiker.
Han døde av cyanidforgiftning, og et halvspist eple med cyanid i ble funnet ved siden av ham. Dødsårsaken ble naturlig nok fastsatt å være selvmord, men hans mor hevdet til sin død at det var en ulykke som skyldtes hans uforsiktige omgang med kjemikalier i sitt private laboratorium.
[rediger] Anerkjennelse
I 2001 – etter at Turings innsats under krigen var blitt kjent, og holdningene til homofili hadde endret seg betraktelig – ble det reist en statue av ham i Manchester. På 50-årsdagen for hans død ble det avduket en minneplakett ved hans hjem i Wilmslow.
I den akademiske verden er Turing-prisen innstiftet av Association for Computing Machinery, og deles ut til en person som har gitt viktige tekniske bidrag til utviklingen av datamaskiner. Prisen regnes gjerne som dataverdenens svar på Nobelprisen. Universitetet i Manchester åpnet sitt Alan Turing Institute sommeren 2004.
Universitetet i Surrey reiste en statue av Turing i bronse, laget av John W. Mills, den 28. oktober 2004. Den viser Turing som bærer sine bøker over universitetsområdet.
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: en:Alan Turing – Sitater |
