Turing-prisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Turing-prisen (engelsk: The A.M. Turing Award) deles ut årlig av Association for Computing Machinery (ACM) for tekniske bidrag til databehandlingsmiljøet. Bidragene bør være av varig og teknisk viktig natur.
Prisen er oppkalt etter Alan Mathison Turing (1912-1954), en britisk matematiker som regnes som en av pionerene innefor feltet databehandling.
Turing-prisen er anerkjent og omtales ofte som en slags Nobelpris innenfor databehandling. Den er for tiden sponset av Intel, og prisen består av USD 100 000.
[rediger] Tidligere mottagere
| År | Navn | Begrunnelse |
|---|---|---|
| 1966 | Alan J. Perlis | For hans innflytelse innenfor avanserte programmeringsteknikker og kompilator-teknikk |
| 1967 | Maurice V. Wilkes | Professor Wilkes er best kjent som utvikler og bygger av EDSAC, verdens første datamaskin med et internt lagret program. Den ble bygget i 1949, og brukte mercury delay line memory. Han er også, sammen med Wheeler og Gill, kjent som forfatteren av Preparation of Programs for Electronic Digital Computers i 1951, hvor programbiblioteker i praksis ble innført. |
| 1968 | Richard Hamming | For hans arbeid på numeriske metoder, automatiske kodesyster, feildeteksjon og feilkorrigering av koder |
| 1969 | Marvin Minsky | Kunstig intelligens |
| 1970 | James H. Wilkinson | For sin forskning innenfor numerisk analyse |
| 1971 | John McCarthy | Dr. McCarthy's forelesning "The Present State of Research on Artificial Intelligence" betegner det område han har ytt sine fremste bidrag |
| 1972 | Edsger Dijkstra | Edsger Dijkstra var på 50-tallet hovedbidragsyter i utvikleng av ALGOL, et høynivå programmeringsspråk som fremholdes som et forbilde innen tydelighet og matematisk stringens. He er i det hele tatt en ledende eksponent innen utvikling av programmeringsspråk, og har gitt store bidrag til vår forståelse av deres struktur, representasjon, og implementasjon. Hans publikasjoner gjennom femten år spenner fra teoretiske artikler om grafteori til grunnleggende manualer, beskrivende tekster, og filosofiske betraktninger rundt programmeringsspråk. |
| 1973 | Charles W. Bachman | For hans fremragende bidrag til database-teknologi. |
| 1974 | Donald E. Knuth | For hans store bidrag til analyse av algoritmer og design av programmeringsspråk, og da spesielt for hans bidrag til programmeringsmetoder gjennom bokserien The Art of Computer Programming. |
| 1975 | Allen Newell og Herbert A. Simon | Gjennom felles vitenskapelig innsats utover tyve år, i begynnelsen i samarbeid med J. C. Shaw hos RAND Corporation, og senere med et stort antall fra fakultetet og studentene hos Carnegie-Mellon University, har de gjort grunnleggende bidrag til feltet kunstig intelligens, innenfor menneskelig kognisjon og til listebehandling |
| 1976 | Michael O. Rabin og Dana S. Scott | For deres felles avhandling Finite Automata og Their Decision Problem, som introduserte begrepet ikkedeterministiske maskiner, noe som har vist seg å være et enormt viktig konsept. Deres klassiske avhandlig har vært en kontinuerlig kilde for inspirasjon innenfor fagfeltet. |
| 1977 | John Backus | For dyptgripende og varige bidrag innenfor utvikling av høynivå programmeringssystemer, spesielt gjennom hans arbeid med FORTRAN, og for publisering av formelle prosedyrer innenfor spesifikasjon av programmeringsspråk. |
| 1978 | Robert W. Floyd | For å ha hatt en klar innflytelse på metodologiene for å lage effektiv og pålitelig programvare, og for å bidra til å grunnlegge følgende viktige områdene innen datavitenskap: the theory of parsing, the semantics of programming languages, automatic program verification, automatic program synthesis, og analysis of algorithms |
| 1979 | Kenneth E. Iverson | Pioner i programspråk og matematikk |
| 1980 | C. Antony R. Hoare | Pioner i programmeringsspråk |
| 1981 | Edgar F. Codd | Databasesystemer, spesielt relasjonsdatabases |
| 1982 | Stephen A. Cook | Kompleks databehandling |
| 1983 | Ken Thompson og Dennis M. Ritchie | Operasjonssystemteorig og utviklingen av UNIX operativsystem |
| 1984 | Niklaus Wirth | Utvikling av programmeringsspråk |
| 1985 | Richard M. Karp | Algoritmeteori |
| 1986 | John Hopcroft og Robert Tarjan | Design og analyse av algoritmer og datastrukturer |
| 1987 | John Cocke | Kompilatorteori og utvikling av datamaskiner med reduserte instruksjonssett - (RISC) |
| 1988 | Ivan Sutherlog | Datagrafikk |
| 1989 | William (Velvel) Kahan | Numerisk analyse |
| 1990 | Fernogo J. Corbató | CTSS og Multics |
| 1991 | Robin Milner | LCF, ML, CCS |
| 1992 | Butler W. Lampson | Distribuerte, personlige databehandlingsmiljø |
| 1993 | Juris Hartmanis og Richard E. Stearns | Teori om kompleks databehandling |
| 1994 | Edward Feigenbaum og Raj Reddy | Kunstig intelligens - store systemer |
| 1995 | Manuel Blum | Kompleks databehandling, anvendelse i kryptografi |
| 1996 | Amir Pnueli | Logikk og systemer for verifisering |
| 1997 | Douglas Engelbart | Interaktiv databehandling |
| 1998 | James Gray | Database og transaksjonsbehandling |
| 1999 | Frederick P. Brooks, Jr. | Datamaskinarkitektur, operativsystem og programvareutvikling |
| 2000 | ogrew Chi-Chih Yao | Teori for databehandling inkludert kryptografi og datakommunikasjon |
| 2001 | Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard | Objektorientert programmering |
| 2002 | Ronald L. Rivest, Adi Shamir og Leonard M. Adleman | Kryptografi |
| 2003 | Alan Kay | Objektorientert programmering |
| 2004 | Vinton G. Cerf og Robert E. Kahn | TCP/IP protokollene |
| 2005 | Peter Naur | For grunnleggende bidrag til utviklingen av programmeringsspråk og definisjonen av Algol 60, kompilatordesign og kunnskap og praksis innenfor programmeringsfeltet |
