UNESCO

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

UNESCO (forkorting for United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) er FNs organisasjon for utdanning, vitskap og kultur.

Innhaldsliste

1 Historie
2 Virkefelt
3 Verdsarv
4 På verdsveven

[endre] Historie

UNESCO blei stifta 16. november 1945 og konstitusjonen hans blei satt i kraft 4. november 1946 etter ratifisering av følgjande tjue land: Brasil, Canada, Kina, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den dominikanske republikken, Egypt, Frankrike, Hellas, India, Libanon, Mexico, Ny Zealand, Noreg, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Tyrkia, Storbritannia, Amerikas forente stater og Austerrike

[endre] Virkefelt

UNESCO virker innan felta utdanning, naturvitskap, sosial- og humanistiske vitskapar, kultur, kommunikasjon og informasjon. Organisasjonen arbeidar for fred blant anna gjennom samarbeid, kommunikasjon og utveksling av idear mellom sine 190 medlemsland.

190 land har etablert nasjonale kommisjonar som inneheld representantar frå undervisning, vitskap og kultursamfunn.
omtrent 100 konsultative komitear, internasjonale kommisjonar og overnasjonale kontor har blitt oppretta for utføre spesielle oppgåver eller for refleksjonsformål.
6 000 UNESCO-klubbar, foreninger eller sentre sett fram organisasjonens ideal og handlar på grasrotnivå.
6 700 utvalde skolar hjelper unge menneske å forme holdningar av toleranse og internasjonal forståing.
330 ikkje-statlege organisasjonar opprettheld «offisielle» relasjonar med UNESCO. Mange andre samarbeidar på tilfeldig basis med ulike sektorar.
ei gruppe på 40 kjendisar - «godwill»-ambassadørar - har akseptert å nytte sine talent og sin status for å hjelpe verda å fokusere på UNESCOs arbeid og misjon.
Over 300 foretak og organisasjonar i forretningssamfunn, nye partnarar som er forbundi til måla av varig haldbar menneskeleg utvikling og sosialt ansvar, samarbeidar med UNESCO over hele verda.

[endre] Verdsarv

UNESCO-konvensjonen om vern av verdas kultur- og naturarv (1972) har som formål å sikre vern av kulturminnesmerke og naturområde som har stor betyding i verdsmålestokk. 788 slike verneobjekt er hittil peika ut (pr. juli 2004). I Noreg står Bryggen i Bergen (Tyskebryggen), Røros by, Urnes stavkyrkje, helleristingane i Alta og Vegaøyane i Nordland på lista over verdsarva.