Islandsk språk

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Islandsk (íslenska)
Tala i:	Island
Område:	Island
Islandsktalande i alt:	300 000
Rangering:	Ikkje topp-100
Klassifisering:	Indoeuropeisk  Germansk   Nordisk    Vestnordisk     Islandsk
Offisiell status
Skriftsystem:	det latinske alfabetet
Offisielt språk i:	Island, i røynda men ikkje lovfesta
Normert av:	Íslensk málstöð (Det islandske språkinstituttet)
Språkkodar
ISO 639-1: is	ISO 639-2: isl
ISO 639-3: {{{iso3}}}	SIL: ICE

Islandsk (íslenska) høyrer til den vestnordiske greina av dei germanske språka.

Skriven islandsk har endra seg lite frå det norrøne skriftspråket, og islendingar kan utan større problem lesa dei gamle sogene, som verka åt Snorre Sturlason. Derimot har islandsk uttale endra seg så mykje at ein islending frå 1200-talet og ein frå 1900-talet truleg ville ha store problem med å forstå kvarandre. Den rike og innfløkte grammatikken er mest uendra frå norrøn tid, islandsk har mellom anna fire kasus, konjuktiv, bøying av verb i personar, bøying av talord opptil og med fire osv. Islandsk er difor eit av dei mest gammaldagse språka i Europa.

Islandsk har ikkje større dialektforskjellar, men enkelte regionale småvariasjonar i uttale finst. Den største skilnaden er at den sørlege delen av Island (medrekna Reykjavík) nyttar dei blaute konsonantane b, d, g for p, t, k.

Utanfor Island er språket berre nytta sporadisk bortsett frå eit område i Manitoba i Canada. Dit utvandra ei større gruppe islendingar på slutten av 1800-talet. På Island blir desse referert til som vesturíslendingar.

Islendingar og færøyingar kan til ein viss grad forstå kvarandre, med litt trening.

Innhaldsliste 1 Alfabet 2 Grammatikk 3 Uttale 4 Purisme 5 På verdsveven

[endre] Alfabet

Det islandske alfabetet er som fylgjer:

A Á B (C) D Ð E É F G H I Í J K L M N O Ó P (Q) R S T U Ú V (W) X Y Ý (Z) Þ Æ Ö

[endre] Grammatikk

Islandske ordklasser

Ordklasser (orðflokkur)	Døme
Substantiv (nafnorð)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Verb (sagnorð)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Adjektiv (lýsingarorð)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Pronomen (fornöfn)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Artiklar (greinir)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Talord (töluorð)	Sautján stórir fuglar hoppa til hinna þriggja merku manna sem standa í garðinum. Þeir eru með tvo poka af fræjum handa fuglunum.
Småord (smáorð)
Preposisjonar (forsetningar)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.
Infinitivsmerke (nafnháttarmerki)	Stóri fuglinn er að hoppa til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er að gefa öðrum fuglum fræ.
Konjunksjonar (samtengingar)	Stóri fuglinn hoppar til hins merka manns sem stendur í garðinum. Hann er með fræ handa fuglinum.

[endre] Uttale

Det er ikkje lett å uttale islandsk med ein gong, men her kjem eit utval av hovudreglane, skrivne med vanlege bokstavar.

á = diftongen ao, er der vi har å. Jfr. sognamaol.
é = je (isl. 'ég' blir uttala 'jeg', ikkje 'jæi')
ð = th (stemt) som i engelsk 'the'
f = f noen stader, men v i ord vi har v på norsk (dvs. mellom 
    vokalar), døme: nor. 'sova' = isl. 'sofa' blir uttala med 'v'
í = i
i = ein mellomting mellom i og e. Som vi seier 'i' i 'minne'
o = å, som 'sova' eller 'over' på norsk.
ó = diftongen ou, som engelsk lang 'o' (t.d. 'go')
þ = th (ustemt) som i engelsk thing
ú = o som i 'nummer' eller 'to'
y = isl. i
ý = isl. í
æ = ei/ai (austlandsk ei)
ö = ø 

au = øy
ei = ey (trøndersk/nordnorsk ei)
ey = isl. ei
ll = dl/tl (som jærsk 'fjedl')
fl = bl 
fn = bn (som jærsk 'nabn')
rn = rdn (ofte bare 'dn', som jærsk 'badn')
hv = kv
h før alle andre konsonanter skal uttalast, noe som kan vera svært vanskeleg for norskspråklege.
k før vokal uttalast k. Islandsk har ikkje kj-lyden.
kk = hkk (såkalla preaspirert h. Må nesten høyrast, finst i noen 
     norske fjelldialektar)
pp = hpp

Islandsk har alltid trykket på fyrste staving. T.d. isl. 'bensín' blir uttala 'bennsin' (med tonem/tonelag som 'sola', ikkje 'Sola').

Høyr

Islandsk uttale (info)

Døme på islandsk uttale av orda til venstre

Keflavík        utt: keblavik
Reykjavík            reykjavik
Höfn                 høbn
Þingvellir           thingvedlir
Eyjafjallajökull     eyja-fjadla-jøkudl
Mýrdalsjökull        mirdalsjøkudl
Kírkjubæjarklaustur  kirkju-beijar-kløystur
Eldgjá               eld-gjao
Gullfoss             gudlfoss
Hveragerði           kvera-gerthi
Hvítá                kvit-ao
Þjórsá               thjours-ao
jökulhlaup           jøkul-hløyp

Korleis laga strek over á, é, í, ó, ú og ý? Hald nede [AltGr]-tasten. Trykk så [\]-tasten. Slepp begge. Trykk så [a]-tasten. Da blir resultatet á. Tilsvarande for dei andre. [\]-tasten er den til høgre for [+]-tasten.

[endre] Purisme

Den islandske språknemnda foreslår, i samråd med fagekspertar, nyord. Islendingar aksepterer vanlegvis nyskapingane. På heile 1900-talet har ein difor oppfunni mange ord for nye omgrep basert på det urnordiske ordstammeutvalet. Ei viss språkleg isolering blir balansert av at termar og omgrep blir sjølvforklarande og gjennomskinlege, ofte au for andre nordbuarar. Døme:

bibliotek = bókasafn (boksamling)

kontor = skrifstofa (skrivestue)

teater = leikhús (spelhus)

pass = vegabréf (vegbrev)

barometer = loftvog (luftvekt)

margarin = smjörlíki (noe smörliknande)

bli operert = vera skorinn upp (bli oppskoren)

demonstrere = halda kröfugöngu (holde kravgang)

www = veraldarvefurinn (verdsveven)

Ei svært rein form av islandsk er høgislandsk eller háfrónska

[endre] På verdsveven

• Háskóli Íslands (engelsk) (islandsk)
  • Íslensk málstöð (Islands språkråd) (engelsk)
  • Orðabók Háskóla Íslands (islandsk ordbok) (islandsk)
  • Íslenskuskor Háskóla Íslands (kurs i islandsk) (islandsk)
• BRAGI - Om islandsk språk (svensk og andre språk).
• Iðunn - poesiforening (islandsk)
  • Bragfræði og háttatal (islandsk)
• Noen islandske ordtak (I) (islandsk)
• Noen islandske ordtak (II) (islandsk)
• Kva islandske namn tyder (islandsk)
• Ethnologue om islandsk (islandsk)
• Hjelp til god islandsk språkføring (islandsk)
• Mannamál, vanskelege ting ved islandsk (islandsk)
• Islandsk-engelsk ordbok (engelsk, frå Webster's Rosetta-utgåve)
• Íslenska - Tysk magasin for islandskstudentar (tysk og islandsk)