Indonesia
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||
| Nasjonale motto: Bhinneka Tunggal Ika (gamal javaeisk:sameint i mangfald) | |||||
 |
|||||
| Offisielle språk | indonesisk | ||||
| Hovudstad | Djakarta | ||||
| Styresett |
Republikk Susilo Bambang Yudhoyono |
||||
| Flatevidd - Totalt - Andel vatn |
1 919 440 km² (16.) 4,85 % |
||||
| Folketal - Estimert (2005) - Folketeljing (—) - Tettleik |
241 973 879 (4.) — 126/km² (61.) |
||||
| Sjølvstende - Erklært - Anerkjent |
Frå Nederland 17. august, 1945 27. desember, 1949 |
||||
| BNP - Totalt (2005) - Per innbyggjar |
863,654 mrd. USD (15.) 3 853 USD (117.) |
||||
| Valuta | Rupiah | ||||
| Tidssone | UTC +7 til +9 | ||||
| Nasjonalsong | Indonesia Raya | ||||
| Nasjonaldag | 17. august | ||||
| Internasjonal telefonkode | +62 | ||||
| Nasjonale toppdomene | .id | ||||
Indonesia er ein republikk er eit land i Søraust-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet. Landet er bygt opp av ei rekkje store og små øyar, der Sumatra, Java og Bali er dei største. Indonesia er det fjerde mest folkerike landet i verda, og er det landet der det bur flest muslimar.
Det har vore frie val i Indonesia sidan 1998.
[endre] Klima
Indonesia har eit tropisk klima og dei største temperaturskilnadane i landet kjem som følgje av høgdeskilnadar. Temperaturane endrar seg lite gjennom året. Dei fleste stader av Indonesia får om lag 1500 mm nedbør i løpet av året, og det meste av dette kjem i regntida. Dei sørvestlege øyane, inkludert Bali og Timor, er tørrare enn dei nordlege øyane. Generelt sett får dei vestlege og sørlege delane av øyane mest regn frå mai til oktober, medan nordlege område, som det meste av Sumatra, nordlege Java og Sulawesi, er våtast frå november til april. Nedbøren kjem ofte i samband med torevêr. El Niño-episodar fører ofte til tørke i regntida, og dette fører ofte til stor skogbrannfare.
| Øystatar i Asia |
|
Aust-Timor | Brunei | Filippinane | Indonesia | |
 |
Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over geografispirer. |
