Vikebygd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bilde tatt i fra Alne

Vikebygd er en tidligere selvstendig kommune i Hordaland fylke. Vikebygd sogn var fra 1837 del av Fjelberg formannskapsdistrikt.

I 1865 ble Vikebygd sogn skilt ut fra Fjelberg og utgjorde sammen med Finnås den nyopprettede Sveen (Sveio) kommune. Vikebygd hadde på dette tidspunktet 1 062 innbyggere.

1. januar 1902 ble Vikebygd opprettet som egen kommune, skilt ut fra Sveen. Vikebygd hadde da 1 092 innbyggere.

1. januar 1964 ble gamle Vikebygd delt i to og gikk inn i nye kommunedannelser. Aarvik, Veastad og Vik kretser med 578 innbyggere ble slått sammen med Ølen til den nye Ølen kommune. Kretsene Austvik, Førde og Oa med 471 innbyggere ble slått sammen med Sveio og Valestrand kommuner samt Flatnæs og Buvik-området i Skjold til den nye Sveio kommune.

1. januar 2006 følger Vikebygd med inn i nye Vindafjord kommune når Ølen og Vindafjord kommuner slår seg sammen.

[rediger] Oljeepoken på 1980-tallet

Ekofiskveggen under utvikling. De 2 delene ble fraktet til Vikebygd med spesialbåt. Her gjør slepebåtene seg klar til å slepe den ene delen ut til Ekofiskfeltet for montering.

Næringslivet i Vikebygd er mest kjent for byggingen av Ekofisk-veggen i 1988/89. Dette var en slags redningsaksjon for selve senteret i Ekofiskfeltets virksomhet. Oljetanken. Problemet med oljetanken var at den sank ned i havbunnen litt mer for hvert år. Dermed kunne høye bølger komme over og dermed utgjøre en trussel for verdier og liv. Det ble besluttet å bygge en vegg rundt tanken. Oppdraget ble gitt til 'Peconor' som også tok prosjektnavnet Ekofisk. Det var lenge usikkert hvor firmaet ville bygge veggen, men valget falt på Vikebygd. Mange var i mot, men de fleste var svært positive. Lysende optimisme for fremtiden ble spådd. Man skulle ikke bare få dette oppdraget, men også flere (...en fot innenfor oljebransjen). Grunnlaget til veggen skulle uannsett legges i Rotterdam (Holland), og etterpå fraktes til Norge med båt. Hver halvdel for seg. Til dette brukte man en spesialkonstruert båt, som kunne heve og senke seg som det passet. Dette er den største båten som noensinne har vært innom Ålfjorden. Den var enorm. Etterhvert kom bygningsarbeidet igang. Det handlet for det meste om armering og støyping. På det meste var nesten 1000 mann i sving. De fleste bodde i brakkeleiren som man hadde installert. Svært mange av bygdefolkene fikk seg jobb, og tjente gode penger så lenge prosjektet varte. Da begge halvdelene av veggen var ferdig, ble den slept ut i nordsjøen. Flere fikk fortsette jobben også i nordsjøen, ved installeringen. Den tok et par måneders tid, før den var komplett. Ettersom man hadde bygget ut industriområdet på Dommersnes, hadde man klare tanker om at man skulle kapre andre prosjekter også. Blant annet var det stor kamp om byggingen av Draugen plattformen. Vikebygd tapte kampen, og den ble bygget i Vats i stedet. Etter denne tid har industriområdet for det meste stått uberørt. En del av området har i ettertid vært benyttet til lagring av bilvrak, før de har blitt skippet videre.

[rediger] Plassabakeriet

Bakerimuseumet i Vikebygd

Bakeriet som hadde sin virksomhet fra 1842 (bygget av Georg Gautesen) til 1942 (melmangel). Bakeriet ble brukt én gang i 1945, under et bryllup i Vikevik. Det sies at en av dørene på bakeriet stammer fra kirken som stod i Vikebygd fra 1682-1873, da den ble solgt på auksjon. Den siste lærlingen var far til Eddie og Bjørn Eidsvåg. Etterhvert startet han sin egen bakervirksomhet (med stor suksess) i Sauda.

«Plassabakeriet», som ble bygget i kirkestil. Sto ferdig oppført sommeren 1997.

Bakeriet var ganske forfallent og stygt før Bjørn Vik (og Vikebygd Sogelag) satte sine fingrer på det. I 1993 var det ferdig oppusset, og blir brukt hver lørdag (om sommeren) når det er bakedag, med brød og shillingsboller. Det blir baket på gamlemåten i steinovn, som må fyres opp dagen før. Dette er et svært populært tiltak blant innbyggere og hyttefolk.

Ved siden av bakerimuseumet ligger det som på folkemunnet går for «Plassadomen», et serveringssted som sto ferdig i 1997. Det spesielle med denne bygningen er at den ser ut som en kirke, og har til og med en stor klokke i tårnet. Bygningen sto ferdig i 1997.

[rediger] Næring

Landbruk er hovednæringen i Vikebygd

Vikebygd har tradisjonelt sett vært en landbruksbygd. I dag er det vanlig at mange finner seg arbeid utenfor bygden, gjerne i Haugesund som ligger 4 mil unna. De største arbeidsgiverne i bygden er et snekkerfirma, lakseoppdrettsnæringen og Vikebygd Landhandel.

[rediger] Turområder

Turisthytten kan leies av Haugesund Turistforening

Longåsdalen (255 m.o.h.): Ankomst via Bjordal i Vikebygd. Denne turisthytten overtok Haugesund Turistforening i 1947. Den ligger på en husmannsplass og heiegård i Longåsdalen. Hytten ligger idyllisk og vakkert til i enden av dalen, og er et fint weekendmål for alle som vil komme seg bort frå støy og larm. Hytta er ubetjent, har sengeplass til ca. 20 stk., og kan leies av foreninger og lag til kortere og lengre opphold. Med hytten følger det båt til vannet der det er mye fisk. Fiskekort kan kjøpes på garden Bjordal.

Vikestølen (345 m.o.h.): Vikestølen er en gammel støl fra hundreårsskiftet. Dette stedet har vært en stemneplass helt fra år 1900, for folk fra Bjoa, Ølensvåg, Vikebygd og bygder i Vindafjord. En bauta ble reist i 1913. Vikestølshytten ligger i fin natur på Vikestølen, ca. 1 times vandring frå Eikås/Rotvoll eller Vikevik. Hytten er det gamle skolehuset som tidligere stod på Utbjoa. Den er reist og eid av idrettslagene i Bjoa og Vikebygd. Hytten er til fri bruk mot at man gjør rent etter seg, og betaler for ved og parafin. Vikestølsmarsjen blir arangert hver høst, vanligvis tidlig i september.