Veiviseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Veiviseren er en samisk/norsk film fra 1987. Veiviseren er den første samiske spillefilm som noensinne er produsert. Den er i Norge den første Oscar-nominerte filmen siden Ni liv (1957). Nils Gaup som har regien har latt seg inspirere av samiske sagn der russer-tsjuder eller karel-tsjuder ved list overvinnes av en samisk veiviser. Mye tyder på at bakgrunnen for sagnene er karelske røvetokter mot samene på 1100- og 1200-tallet.

Veiviseren er en av de store suksessene i nyere norsk film. Filmen er en av de få norske filmene som er blitt belønnet med to stjerner i den amerikanske filmguiden Halliwell´s.

[rediger] Innspillingen

De fleste scenene i Veiviseren er spilt inn på Finnmarksvidda, hvor den opprinnelige myten utspiller seg. Innspillingen bar preg av de sterkt skiftende værforholdene på vidden. Den første innspillingsdagen var det minus 47 grader i Kautokeino. De engelske stuntmennene som kom fra den siste James Bond filmen snudde om på flyplassen, og styremekanismene på kameraet frøs fast. De fleste skuespillerne var imidlertid samer som var vant til naturforholdene. Mange var amatører, og noen av dem, som hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup, var hentet fra det samiske teateret i Kautokeino.

[rediger] Handlingen

[rediger] Begynnelsen

Vi møter en ung gutt, Aigin, som under dramatiske omstendigheter nærmest tvinges til å bli tsjudenes veiviser. Sentralt i filmen står spørsmålet om hvordan man skal møte tsjudenes angrep. Aigin ønsker å møte tsjudene med våpenmakt og ikke flykte sammen med de øvrige mot kysten. Fangstfolkets vismann, Raste, sier at Aigin da selv blir en tsjude: "Du slipper ikke bort fra helheten, men du kan glemme at du er knyttet til den, og da blir du en tsjude."