Nils-Aslak Valkeapää
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Enontekiö, død 27. november 2001 i Espoo) var en finsk-samisk kunster, musiker og forfatter. Han bodde i Käsivarsi i Finland og i Skibotn i Norge.
Nils-Aslak Valkeapää var utdannet lærar. Den første diktsamlingen kom i 1970, Terveisiä lapista. Han var også billedkunstner og han komponerte musikk, bl.a. musikken til filmen Veiviseren. Han opptrådte på TV og laget kunstutstillinger.
Utgangspunktet for kunsten hans, enten det var litteratur, musikk eller billedkunst, var ofte joik, og det var også som joiker han startet det mangesidige kunsterlivet sitt og først ble kjent. Man kan se i Valkeapää sin kunst at han har arvet fra den samiske kultur, når det gjelder innhold, farger og symboler.
Valkeapää har mottatt flere priser for sine kunstverk. Han ble den første sekretæren i Verdensrådet for urbefolkninger (WCIP). Derfor var han en inspirasjonskilde, ikke bare for samiske kunstnere, men også for urfolk rundt i hele verden. Han ble veldig etterspurt, så han turnerte og fremførte sin poesi og sine sanger.
I 1991 var han den første samen som ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris, for diktsamlingen Beaivi áhčážan (på norsk: Solen, min far).
Innhold |
[rediger] Verk
[rediger] Diktsamlinger
[rediger] Filmmusikk
- 1987 - Ofelaš (norsk tittel: Veiviseren)
[rediger] Eksterne lenker
Denne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.| Forrige vinner: Tomas Tranströmer |
Vinner av Nordisk Råds litteraturpris (1991)
|
Neste vinner: Frida A. Sigurdardottir |
