Vegetarianisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vegetarianisme er hovedsaklig et kosthold uten produkter laget av dyr.
Innhold |
[rediger] Typer av vegetarianisme
Det finnes flere typer av vegetarianisme:
[rediger] Lacto-ovo-vegetarianere
Lakto kommer av det latinske ordet lac, som betyr melk. Videre betyr ovum egg på latin. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg.
[rediger] Veganere
Følger man dette kostholdet, unngår man alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og honning).
[rediger] Tilhengere av «levende mat»-prinsippet
Levende mat betegner at all mat som spises, er uoppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener at oppvarmet mat mister mye av næringen sin. De er veganere, og spiser alle slags vegetabiler.
[rediger] Frugivorer
Frugivorer er veganere som lar vekstene gjennomleve hele livssyklusen sin. De spiser bare plantenes egen avling, for eksempel frukt, bær, kornprodukter, nøtter og grønnsaksfrukter.
[rediger] Makrobiotikere
Makrobiotikk betyr stort liv og har sitt utspring i østen. Kostholdet bygger på prinsippene om yin og yang, som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i universet. Makrobiotikken har som mål å å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40-50% kokt korn og helprodukter. Videre består den av 10-15% belgfukter, og 5-10% frukt og alger.
[rediger] Ayurvedikere
Dette kostholdet er ca. 3000 år gammelt, og stammer fra de indiske vedaskriftene. I følge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstuksjon; vata, pitta, eller kapha. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av vataer og pitta`er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillagget mat. Derimot definerer de kapha`er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.[rediger] Begrunnelser for egetarianisme
De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere følgende grunner:
[rediger] Helse
- Siden vegetabiler befinner seg lengst nede på næringskjeden, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr(som befinner seg høyere oppe). Vegetarmat inneholder altså mindre tungmetaller og milgøgifter, som for eksempel PCB.
- Det finnes antibiotika, dioxiner, og patogener som E. Coli, salmonella og camptylobakter i mange animalske produkter. Mange mennesker blir syke hvert år av å spise infisert kjøtt, spesielt kylling og fisk, og mange av de syke dør.
- Vegetarianere lever gjennomsnittlig 10 år lenger enn kjøttetere. (kilde?)
- I følge Physicians Committee for Responsible Medicine, «..vegetarianere (har) 40% mindre sjangse for å utvikle kreft enn kjøttetere, uten å ta hensyn til andre faktorer som røyking, kroppsvekt og sosialøkonomisk status.» (kilde?)
- Kjøttetere har 50% høyere sjanse for å for å utvikle hjertesykdom enn vegetarianere. Det er ikke fettet og kolestrolet som forårsaker kreft, men det animalske proteinet. Fettet og kolestrolet forårsaker hjertesykdom. Dr. T Colin Campbell, en av verdens fremste epidemiologisk og professor ved Cornell University fastslår at «studier viser en kreftfremkallende effekt av animalsk protein, til og med ved normal konsumasjon ... ingen kjemisk kreftfremkaller spiller på langt nær en like stor rolle ved forårsaking av kreft som animalsk protein». (kilde?)
- Animalske produkter er fulle av mettet fett, kolestrol, dioxiner, hormoner, og antibiotika. Ikke ukjent er det at disse stoffene er dårlig for helsen og fører til mange sykdommer, blant annet hjerteinfarkt, slag, fedme, kreft og diabetes.
- I Nord-Amerika regnes 33% av ungdommene som fete, og to tredjedeler av resten av befolkningen som overvektige. Bare 2% av veganerne regnes som fete. (kilde?)
[rediger] Miljøvern
At problemer som den minkende regnskogen, ødeleggelsen av jordsmonnet og drivhuseffekten får en større og større utbredning, har en direkte kobling til det økende kjøttkonsumet i vesten. Det kreves 10 ganger mer ressurser å produsere en kilo kjøtt enn en kilo planter med motsvarende mengde protein. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. FÔret består ofte av soja, som transporteres til Norge og resten av vesten fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen, og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.
Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskapsdyr sammen med ørkenspredning, vannmangel, og forsaltning. I Afrika årsakes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som Costa Rica og Panama beregnes 70% av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har femdoblet seg siden 1950. Tidligere ble kjøtt sett på som en luksusvare, i dag er det nærmest blitt en selvfølge å spise kjøtt til alle dagens måltider. Dette krever som sagt enorm sløsing med jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.
I forhold til drivhuseffekten spiller kjøttindustrien en betydelig rolle, med tanke på de lange transportene av fôret til dyrene, nedhoggingen av regnskogen, og det at landbruksdyrene slipper ut store mengder av drivhusgassen mens de raper og promper. Produksjonen av en kilo kjøtt påvirker drivhuseffekten like mye som å kjøre en Volvo V70 i syv mil.
Om vi i vesten minsket vårt kjøttkonsum med knappe 10%, skulle det innebære at man frigjorde nok med jordbruksmark i fattige land til å fø alle de 60 millioner menneskene som sulter i hjel hvert år. Det sparer helt enkelt enorme ressurser å leve mer vegetarisk. Likevel går 80 milliarder kroner av EU's skattepenger til økonomisk støtte for fremstilling av animalske produkter hvert år.
[rediger] Dyrevern
Kjøtt, egg og melkeprodukter kommer ikke lenger fra de små familiefarmene som er avbildet i barnebøker. Aimalske produkter blir nå produsert i intensive fabrikkfarmer, hvor dyr lider av rutinemessig lemlesting og adferdsforstyrrelser som følge av et unaturlig liv.
Kyllinger blir holdt i ekstremt tettpakkede, mørke haller. De har blitt avlet fram og gitt medikamenter til et punkt der de så vidt kan gå og stå oppreist, og nebbene deres blir klippet av for å unngå at de hakker på hverandre.
Griser på fabrikkfarmer tilbringer livet i ekstremt tettpakkede innhengninger. Tennene og halene deres blir klippet over, og hanngrisunger får også testiklene kuttet av uten bruk av smertestillende.
Melkekyr har elektriske maskiner koblet til sine store, svulmende jur, noe som fører til flere kutt og skader. Dette resulterer i at blod, verk og annen materie ender opp i den ferdige melken. For at en ku skal produsere melk, må den føde en kalv. Kyr blir derfor kunstig inseminert når de er et år gamle. Kalver blir tatt fra dem kort tid etter fødselen, og moren rauter etter avkommet i flere timer etterpå. Kalver blir gitt en morsmelkerstatning bla. laget av kublod. Etter å ha gitt melk i 10 måneder etter fødselen blir kyrene inseminert igjen, og sirkelen starter på nytt. Hvis kalven er en hann, blir den ofte lenket så godt fast at den ikke kan stå oppreist eller bevege seg nevneverdig. Dette fordi kjøttet skal holde seg så mørt som mulig til kalven blir slaktet. Hvis kalven er en hunn, blir den dømt til samme skjebne som sin mor. Melkekyr blir slaktet i en alder av 5 år, mens de under naturlige forhold kan bli opp til 30 år gamle.
Verpehøns blir så tettpakket at de ikke en gang kan strekke ut en vinge. I likhet med kyllinger blir også nebbene deres klippet av uten bedøvelse. Hannkyllinger av verperase blir stappet levende ned i kjøttkverner, og blir gitt som fÔr til verpehøns.
Kyr som har blitt avlet fram for biff får horn og testikler kuttet av, i tillegg til at de blir merket med med glovarmt jern. Alt dette uten smertestillende.
Til slutt blir dyrene slengt, kastet og/eller sparket inn i overfylte lastebiler. Flere dyr ankommer slakteriet med brukne bein og andre skader -eller døde. Slakteriarbeiderne henger dem opp-ned og skjærer av dem halsen. Noen av dyrene blir slått ut, men mange er ved full bevissthet mens de blir skjært i biter, skoldet eller flådd.
Fisk føler smerte som alle andre dyr, spesielt når de får munnen huket på en krok, eller blir dratt opp av vannet i nett for å dø en langsom, smertefull død ved å bli knust, kvalt, eller få innvollene fjernet.
[rediger] Ernæring
Lakto-Ovo- eller Laktovegetarianere trenger ikke ta noen form for kosttilskudd. veganere derimot, kan få mangel på vitamin B12. Vegetabilske kilder til B12 finnes i tang, alger og ølgjær, og små mengder finnes i spirer, syrede grønnsaker, soyasaus og miso (japansk suppe laget av fermenterte soyabønner som fåes kjøpt i helsekostbutikker). veganere tar ofte kosttilskudd i form av ren ølgjær, eller av B12-tabletter kjøpt i helsekostbutikker (merke: Solgar).
[rediger] Vitaminguide
- A (retinol)
Gulrøde og gønne vegetabiler er rike på betakaroten (som kroppen danner vitamin A av), f. eks. gulrøtter, paprika, mango, grønnkål og andre bladgrønnsaker.
- D (kalsiferol)
Den viktigste kilden til vitamin D (for kjøttetere så vel som vegetarianere) kommer fra den ultra-fiolette B-strålingen fra solen. De fleste trenger derfor veldig lite eller ingen ekstra vitamin D fra mat hvis de regelmessig er utsatt for sollys. Stekende sol er ikke nødvendig. Foruten å aktiveres gjennom solbestråling finnes vitamin D i advokado, ris, tang og alger.
- E (tokoferol)
Vitamin E finnes i vegetabilske oljer, helkorn, hvetekim, nøtter, frø, grønne blader, tørket frukt og bønner.
- K
Tilstrekkelige mengder produseres normalt av bakterier i tarmen, men vitamin K finnes også i blomkål, rosenkål, brokkoli og bønner.
- Tiamin (B1)
Vitamin B1 finnes i helkorn, nøtter, erter, bønner og ølgjær.
- Riboflavin (B2)
Vitamin B2 finnes i grønne blader, helkorn, hvetekim, kli, erter og bønner.
- Niacinekvivalenter
En kost med tilstrekkelig mengde protein dekker niacinbehovet (siden aminosyren trypofan omdannes til niacin i kroppen), men niacin finnes også i erter, bønner, helkorn, kli og ølgjær.
- Pantotensyre
Tarmbakterier danner dette vitaminet, men pantotensyre finnes også utbredt i mange ulike matvarer.
- B6 (pyridoxin)
Vitamin B6 finnes i korn, hvetekim, kli, bønner, poteter, bananer, nøtter og ølgjær. Grønnsaker inneholder også mindre mengder.
- Folat
Folat dannes av tarmbakterier, men vitaminet finnes også i frukt, bær, grønne blader, erter, bønner, linser og alle rotfrukter untatt gulrot.
- B12
Vitamin B12 er allerede omtalt.
- Biotin
Biotin produseres av tarmbakterier, men finnes også i korn, nøtter, bønner, bananer og ølgjær.
- C (askorbinsyre)
Vitamin C finnes i grønnkål, rosenkål, brokkoli, hvitkål, paprika, persille, nyper, solbær, jordbær, sitrusfrukter og nesler.
[rediger] Mineralguide
- Kalsium(Ca)
Kalsium finnes i belgvekster, bladgrønnsaker, hvitkål, grønnkål, brokkoli, nyper, frukt, nøtter og frø. Koffein og stort inntak av animalsk protein øker kalsiumutsorteringen, mens mosjon, vitamin D og protein (i mindre mengder) øker kalsiumopptaket.
- Fosfor (P)
Fosfor finnes i helkorn, nøtter, grønnkål, bønner og poteter.
- Magnesium (Mg)
Magnesium finnes i grønne grønnsaker, helkorn, bønner, bananer, fiken, dadler, nøtter, rosenkål og erter.
- Natrum (Na)
Natrium finnes i alle vegetabiler, og i vanlig bordsalt.
- Kalium (K)
Kalium finnes i helkorn, grønnsaker (særlig grønne), røtter, poteter og frukt.
- Jern (Fe)
Jern finnes i helkorn, bønner, grønnkål, bladgrønnsaker, persille, rosenkål, poteter, tørket frukt og erter. Jordbær og andre bær inneholder også små mengder. Syrede grønnsaker øker opptaket av jern, mens svart te, kaffe, melk, kakao og sjokolade er hemmende faktorer.
- Sink (Zn)
Sink finnes i helkorn, belgvekster, hvetekim, nøtter, frø og nesler. Små mengder forekommer også i de fleste røtter, grønnsaker og bær.
- Kopper (Cu)
Nøtter og rosiner har høyt innhold av kopper. Små mengder finnes i nesten alle matvarer.
- Mangan (Mn)
Mangan finnes i helkorn, nøtter, grønnsaker, rotfrukter (særlig rødbeter), frukt og bær.
- Selen (Se)
Paranøtter har et spesielt høyt seleninnhold. Mindre mengder finnes i auberginer, sjampinjonger, dadler, nøtter og frø. Bønner inneholder selen i varierende mengder (USA, Canada, og Japan har f. eks. høyt seleninnhold i jorden).
- Jod (J)
Bordsalt med jod og havalger er de beste jodkildene. Sellerier også en pålitelig jodkilde, og for øvrig inneholder de fleste matvarer små mengder jod.
- Krom (Gr)
Krom finnes i helkorn, nøtter, frø, nesler og tørket frukt. Mindre mengder finnes i de fleste grønnsaker, røtter, frukt og bær.
- Molybden (Mo)
Molybden finnes i bønner, korn, erter, røtter, frukt, bær og de fleste grønnsaker.
- Nikkel (Ni)
Nikkel finnes i havre, bønner, bokhvete, nøtter, helkorn, brokkoli, erter og nesler.
- Kisel (Si)
Kiesel finnes i helkorn (spesielt bygg), bønner, poteter og kjerringrokk.
[rediger] Kilder
"Vegetarisk Kokebok" av Inga-Britta Sundqvist, redigert av Ingrid Espelid Hovig. Boken har blitt kåret til verdens beste vegetariske kokebok.
PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) -Verdens største dyrerettighetsorganisasjon med over 1 mill. betalende medlemmer.
Grön Undom -det svenske miljøpartiets ungdomsorganisasjon
Kategorier: Objektivitet | Mat og drikke | Etikk | Livssyn | Helse
