University of Oxford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Universitetet i Oxford, som ligger i byen Oxford i England, er det eldste universitetet i den engelsktalende verden. Det er usikkert når universitetet ble grunnlagt, og det kan vel være at det skjedde som en kjede av begivenheter og ikke som en enkelthendelse. Det er historiske indikasjoner på at det ble undervist i Oxford så tidlig som i 1096. Det er et kollegieuniversitet, hvor studentene ikke er underlagt universitetet sentralt, men et av de mange kollegiene som ble opprettet på forskjellige tider og med forskjellige formål.

Ved siden av Universitetet i Cambridge er det et av verdens mest prestisjefylte universiteter. De to rivalene har konkurrert med hverandre i lang tid, men er samtidig på mange måter så like at de ofte går under fellesnavnet Oxbridge.

[rediger] Historie

Det er ikke mulig å tidfeste grunnleggelsen sikkert, og mye tyder på at den ikke skjedde som en enkelthendelse. Det første beviset for at det ble gitt undervisning på høyt nivå i Oxford er fra 1096. I 1167 forbød Henrik II engelske studenter å studere i Paris, og Oxford begynte da å vokse raskt som læresenter. De første studenthallene, som senere ble kollegier, er fra denne perioden.

I 1209 ble universitetet oppløst som en følge av drapet på to studenter. Dette førte til grunnleggelsen av universitetet i Cambridge. 20. juni 1214 ble det gjenopprettet, etter at den pavelige legaten Nicholas de Romanis hadde forhandlet frem et charter. Den formelle statusen som universitet ble bekreftet først i 1571, under Act for the Incorporation of Both Universities. Det formelle navnet ble The Chancellor, Masters and Scholars of the University of Oxford.

En kjent hendelse i universitetets historie er St. Scholasticas dag-opptøyene den 10. februar 1355. Etter en disputt om øl mellom studenter og borgere på et skjenkested forekom det flere væpnede sammenstøt mellom de to gruppene de neste to dagene. 63 studenter og forskere og omkring 30 borgere ble drept. Disputten ble avgjort rettslig, i universitetes favør. Den 10. februar hvert år måtte byens borgermester og rådmenn gå barhodet gjennom byen og betale en penny for hver av de 63 drepte universitetsmennene. Denne boten ble avskaffet i 1825, da borgermesteren nektet å utføre seremonien.

[rediger] Struktur

Oxford er en kollegieuniverstitet, noe som er et resultat av at oppbygningen av universitetet skjedde gjennom en gradvis samling av flere forskjellige, uavhengige utdanningsinstitusjoner i byen. Det har en sentralenhet med forskjellige fakulteter og avdelinger som tar seg av administrative oppgaver samt drift av bibliotekene og forskningslokaler, samt 39 kollegier og 7 permanente private haller (PPH'er). Alle studenter må tilhøre et kollegium eller en PPH, og det er disse enhetene som har hovedansvaret for utdanningstilbudet. Kollegiene har forskjellige nivåer, slik at noen bare tar imot studenter på doktorgradsnivå. I dag er kun et av kollegiene forbehold bare ett kjønn; St. Hilda's College tar kun imot kvinnelige studenter. Noen av de religiøse PPH'ene tar kun imot mannlige studenter.

Sentralenheten har en oppbygning som ligner andre universiteters struktur. Den er inndelt i avdelinger etter studieemne, og disse har en viktig rolle i utdanningstilbudet på flere nivåer, spesielt i forhold til organisering av forelesninger og klasseundervisning, og eksaminering av studentene. De er også viktige forskningsenheter, ofte finansiert av eksterne enheter.

Den lovgivende foramlingen er House of Congregation («Forsamlingshuset»), som omfatter alle akademikere som underviser. En annen forsamling, Convocation of the University of Oxford, omfatter alle studenter, og var tidligere en lovgivende forsamling. I dag er dens funksjon sterkt begrenset, og den viktigste oppgaven er å velge universitetets kansler. Den utøvende myndigheten ligger hos University Council, og består av visekansleren, avdelingsoverhodene og valgte medlemmer av Congregation, samt observatører fra studentunionen. Det finnes også et Ancient House of Congregation, som overlevde moderniseringen i det 19. århundre, men hvis eneste oppgave er å tildele grader.

Det akademiske året består av tre trimestre, hver på åtte uker. Trimestrene har navn etter religiøse fester ved begynnelsen av hver periode, en levning fra universitetets religiøse opphav. Michelmas Term varer fra tiden rundt Mikkelsmesse i begynnelsen av oktober til begynnelsen av desember; Hilary Term normalt fra tiden rundt festen for Hilarius av Poitier den 13. januar til rett før påske (den flyttes nå ofte slik at avslutningen ligger kort tid før påske), og Trinity Term fra tiden rundt Treenighetssøndag etter påske til juni. Dette er de korteste studieperiodene blant britiske universiteter, noe som medfører et enormt arbeidspress. Det forutsettes at studentene bruker de lange feriene til å forberede seg på neste trimester.