Undulat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Undulat | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Melopsittacus undulatus |
| Norsk(e) navn: | undulat |
| Hører til: | papegøyefugler, moderne fugler, fugler |
| Habitat: | trær |
| Utbredelse: | Australia |
Undulaten (vitenskapelig navn Melopsittacus undulatus) lever i Australia og er i papegøyegruppen. Det latinske navnet Melopsittacus undulatus kommer av, melos som betyr sang, psittakos som betyr papegøye og undulatus betyr bølgelinje.
[rediger] Ville undulater
De viltlevende er som regel ca 20 cm lang med vanligvis grønn kropp, gult hode og dypblå hale. Som de fuglene vi i dag har i fangenskap har de tre sorte flekker på hvert kinn, sammen med en kongeblå stripe.
De lever i flokk og holder til i tretoppene, men kommer ned når de skal ha mat og drikke. Klimaet der undulatene lever, i Australias innland, er preget av høye temperaturer, tørt jordsmonn, og lite nedbør. Undulatene følger gjerne etter etterhvert som gresset modnes. Der beiter de i mindre familiegrupper eller i større flokker avhengig av bl.a. årstid og næringstilgang.
Man har aldri funnet igjen samme fugl der den ble ringmerket første gang. Samtidig har man observert store avstander bli tilbakelagt på jakt etter vann og mat. Fuglen foretrekker frø fra kengurugress, og forskjellige typer enggress og raigress. Dette suppleres med planteskudd, bark og insekter. Det hender av og til at fuglen beiter på dyrket mark. Undulaten ruger i hulrom i trær, særlig eukalyptustrær, med minimalt med redemateriale. Ofte ruger flere par i samme tre. De legger 4-6 egg som ruges i 18 dager. Ungene blir i redet i ca 30 dager. Foreldrene har gjerne flere kull om året, nøye tilpasset modningstiden for gresset.
Viltlevende undulater er, som mange andre papegøyer, svært sosiale, men rugehulen blir forsvart i en avstand på et par meter. De fleste undulater er sjelden alene, hvis en forbiflygende undulat ser at andre beiter, slutter den seg til dem. Undulatene kan bli sett på som en plage, på grunn av de store flokkene.
Det finnes også undulater i Florida, men de er etterkommere av tamme undulater som har stukket av.
[rediger] Historikk
Den første undulaten kom til Europa i 1831, den var utstoppet og utstilt på engelsk museum. I 1840 kom de første levende undulatene til Europa med båt, men det var få undulater som overlevde båtturen. Det gikk ikke lenge før det ble mote å ha undulat i bur.
I 1894 ble det bestemt av den australske regjeringen at det var ulovlig å bringe undulater til Europa. Denne lov gjelder nå i dag. Da hadde folk drevet opprett med fuglene, slik at det ikke var nødvendig å innføre levende fugler fra Australia.
Det skal kun være grønne individer som er hentet fra den ville bestanden, men det har vært registrert blå undulater også i ville flokker i Australia. Øvrige fargemutasjoner er avlet frem i fangenskap.
[rediger] Moderne oppdrett
Alle farger vi i dag ser på fuglen kommer fra mutasjoner som det er avlet videre på.
Undulaten har i utgangspunktet kun to grunnfarger; grønt og blått. Grønt er genetisk sett dominant overfor blått. I praksis vil det si at grønne fugler kan være bærere (heterozygote) for blått, men at en blå fugl aldri genetisk sett kan være bærer av grønt. Fargenyansene (for grønt; lysegrønn, mørkegrønn eller olivengrønn og for blått; himmelblå, koboltblå eller mauve) bestemmes av et allell for såkalt mørk faktor. I tillegg forekommer mange mutasjoner som bl.a. kan ha en avblekende effekt på fuglens grunnfarge. Et par slike eksempler er mutasjonene gråvinge og isabell. Førstnevnte nedarves ved autosomal recessiv nedarving, mens sistnevnte nedarves ved kjønnsbundet recessiv nedarving. En albino undulat er en blå fugl som i tillegg har egenskapen ino (nedarves kjønnbundet recessivt), mens en lutino fugl er en grønn fugl som i tillegg har egenskapen ino. Det er altså grunnfargen som varierer, mens begge variantene har det samme ino-allelet som medfører bortfall av melaninpigmenteringen (sorte pigmenter). Mutasjonen skyldes en genetisk mutasjon som medfører at et enzym som er nødvendig for syntese av melanin ikke fungerer og derved dannes ikke melaninpigmentet og fuglen blir derfor enten gul eller hvit. Visse andre mutasjoner kan gi samme effekt dersom de forekommer i homozygot tilstand. Det gjelder f.eks. mutasjonen spangle.
En vanlig eller australsk undulat kan i fangenskap bli opptil 15 år gammel.
Utstillingsundulater (også kalt engelske undulater) er en egen og betydelig større rase. Utstillingsundulaten har standarder for hvordan den "perfekte" fuglen skal se ut eksteriørmessig. Utstillingsundulater lever vanligvis ikke fullt så lenge som vanlige undulater, men kan ofte være mer tamme som redeunger da de generelt blir håndtert mer i redekassa enn vanlige undulater bl.a. i forbindelse med at de vanligvis ringmerkes. Foreldrene er også vant til regelmessig håndtering og vil derfor ofte være mer tillitsfulle enn fugler i et oppdrett for vanlige/australske undulater.
