Turbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En turbo, turbolader eller turbokompressor har som formål å øke effekten til en forbrenningsmotor. Den består av 2 turbiner: En avgassdrevet turbin sitter i eksosanlegget og driver en kompressorturbin i innsuget som presser luft inn i motoren, såkalt ladeluft. Når motoren får mer luft, kan den bruke mer drivstoff, og dermed øker motoreffekten. Turbo er et akronym dannet av ordet turbin i kombinasjon med det engelske boosted (forsterket)^{[trenger referanse]}.

[rediger] Superlading

Man skiller gjerne mellom turbolading og superlading. I Norge er det vanlig å si at turboladde motorer har turbo og superladde motorer har kompressor (engelsk supercharger). En kompressor drives direkte av veivakselen via en kompressorreim/viftereim, i motsetning til turboen, som blir drevet av trykket i eksosanlegget.

[rediger] Bruk

Turboer brukes både på fly, båter og biler, særlig europeiske moderne biler.
Superlading finnes på alle Mercedes-er med "Kompressor" på bakluka.

Kombinasjonen turbo og diesel er spesielt vanlig, blant annet fordi dieselmotorer har dårlig dreiemoment på høye turtall, mens turboer har tendenser til å gi motorer motsatt karakteristikk; dermed kan man lage motorer med godt dreiemoment over et stort turtallsområde.

I mange biler er en NA (naturlig aspirert) motor vanlig, men når bilprodusentene ønsker å få mer effekt av en forbrenningsmotor, har man to alternativer 1. Turbo, og 2 Kompressor. Mest utbredt er turbo, nettopp fordi en turbolader gir mye mye effekt uten å måtte øke slagvolum eller måtte omfattende modifisere motoren. Audi er en bilprodusent som har hatt stor suksess med sine turboladede motorer, nettopp fordi en motor med samme motorvolum kan ha ulikt antall effekt uten å måtte modifisere motoren, men kun justere ladetrykket til turboen. Dette gjør at en motor med 1,8L motorvolum kan ha fra 150 - 350+++ hestekrefter

[rediger] Historie

Den første eksosdrevne turbolader ble utviklet av Dr. Alfred J. Buchi fra Sveits. Buchi jobbet som overingeniør ved Sulzer Brothers forskningsavdeling, og i 1915 lanserte han idéen om en turbo-diesel, men dette konseptet ble ikke umiddelbart godt mottatt.

Under andre verdenskrig så ble turboer brukt i stor utstrekning på propellfly, for eksempel amerikanske B-17. Porsche var den første bilfabrikanten som brukte turbo på en sportsbil i masseproduksjon.

[rediger] Turbotilbehør

Noen ganger skiller man mellom lavtrykksturbo og høytrykksturbo. Lavtrykksturbo innebærer omtrent bare de 2 ovennevnte turbinene, mens høyt trykk, betydelig høyere enn atmosfæretrykket, krever eller gjør det gunstig med visse tilpasninger, først og fremst ved hjelp av ladeluftkjøler og wastegate.

[rediger] Ladeluftkjøler

En ladeluftkjøler (engelsk intercooler) er en luft-til-luft-radiator som har til oppgave å kjøle ned motorens inntaksluft, for igjen å få høyere motoreffekt. Den plasseres etter kompressorturbinen og før gasspjeldet. Når man forandrer volumet til en gass, er temperaturen proporsjonal med trykket. Når man ved hjelp av en turbolader øker trykket på inntaksluften, øker lufttemperaturen betraktelig. Ved å kjøle ned luften tar den mindre plass, slik at man får mer luft per romenhet inn i motoren.

[rediger] Wastegate

En wastegate en en trinnløs ventil som slipper eksos forbi turboladeren. Denne ventilen blir åpnet og lukket avhengig av turbotrykket i innsugsmanifolden, og blir vanligvis styrt av en trykkfjær eller motorens styringsenhet. Dersom man fjerner wastegateventilen blir ikke overtrykket turboen lager begrenset. Dette vil føre til veldig høy motoreffekt, men vil mest sannsynlig skade både motoren og turboladeren etter veldig kort tid.

[rediger] Dumpventil

Også kjent som "Pop-off" eller "Blow-off". Denne ventilen slipper ut ladeluft når man slipper gassen etter å ha akselerert, og gir ofte en karakteristisk blåselyd. Hensikten med dette er at turboen skal fortsette å gå når gasspjeldet lukkes, slik at man raskere bygger opp ladetrykk etter girskifte. Den vil også beskytte turboladeren mot slitasje. Dumpventilen åpnes av vakuumet som oppstår bak gasspjeldet når det lukkes. Brukes hovedsakelig på lastebiler og noen ganger som standardutstyr på sportsbiler. Det er forøvrig vanlig å ettermontere eller skifte ut den originale dumpventilen på gatebiler, mest for lydens skyld. Mange dumpventiler på markedet er utformet for å gi mest mulig lyd. Det finnes også falske dumpventiler på markedet som f.eks. monteres i eksosanlegget for å gi samme lyd som en ekte dumpventil, for biler uten turbo.

Det gir ingen effektøkning å ettermontere dumpventil på turbodieselmotorer og kompressormotorer.