Socinianere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Socinianerne var en religiøs gruppe som var aktive på 1500- og 1600-tallet. Socinianerne kalles så fordi den viktigste foregangspersonen var Fausto Sozzini (1539-1604), i latinisert form Faustus Socinus.

Sozzini reiste mye rundt i Europa og diskuterte teologiske spørsmål. Til sist kom han til Polen. Der traff han en gruppe som var kjent som Den Lille Reformerte Kirke i Polen, og vant interesse blant dens medlemmer. Hans tilhengere ble etterhvert organisert med hovedsete i Rakow, nord for Krakow.

Sozzini selv skrev mye og tilkjennegav på den måten sine relgiøse tanker. Kort tid etter hans død utgav socinianerne et skrift som ble kjent som Rakow-katekismen, hvor deres viktigste lærepunkter kom til uttrykk. Denne katekismen ble etterhvert utgitt både på polsk og latin. Socinianerne utgav også mye litteratur, som ble utbredt flere steder i Europa. Likevel var socinianerne få i antall, kanskje oversteg de aldri tusen medlemmer. De dannet også en egen læreanstalt i Polen. Samtidig skrev deres meningsmotstandere mye litteratur hvor de kritiserte socinianernes lære.

Socinianerne lærte at Faderen og Sønnen var to forskjellige personer. Jesus ble unnfanget på jorden, og hadde ingen førmenneskelig tilværelse. Han var imidlertid den lovte ætt, og derfor helt spesiell. Den Hellige Ånd anså de for å være en spesiell handling fra Guds side, og ikke en person. De forkastet læren om Helvetet. Muligens var de delt i synet på hvorvidt man skulle praktisere barnedåp eller troendes dåp.

Socinianerne var aktive frem til 1630-årene, da polske myndigheter la restriksjoner på deres religiøse utfoldelse. De fleste av dem flyktet da til andre steder i Europa. I Storbritannia vant de en viss interesse, og virket inn på tidlige forkynnere av Unitarismen. Unitaristene avvek likevel fra deres lære.