Slaget ved Bannockburn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Bannockburn | |
| Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 23.-24. juni 1314 |
| Sted: | Bannockburn sør for Stirling |
| Resultat: | skotsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Skottland | England |
| Kommandanter | |
| Robert Bruce | Edvard II av England |
| Styrke | |
| Ca. 9 000 | Ca. 25 000 |
| Tap | |
| 4 000 døde | 10 000 |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Bannockburn var et større slag under Den skotske uavhengighetskrigen. Slaget foregikk ved Bannockburn utenfor Stirling i det sentrale Skottland mellom 23. og 24. juni 1314.
[rediger] Opptakten til slaget
Våren 1314 ble Stirling Castle beleiret av skottene. Kommandanten på borgen Sir Philip Mowbray lovet å overgi borgen hvis engelske forsterkninger ikke hadde ankommet innen slutten av juni samme år. På grunn av denne avtalen samlet kong Edvard II av England en betydelig styrke på opptil 25 000 mann for å bryte beleiringen.
[rediger] Slaget
Søndag 23. juni nådde de engelske styrkene vadestedet ved Bannockburn sør for Stirling. Der ventet en skotsk styrke på omtrent 9 000 mann under ledelse av Robert Bruce. Skottene planla å utkjempe slaget på minst mulig plass for å oppheve den engelske styrkefordelen. Dessuten var det myrete landskapet lite egnet for britiske kavaleriangrep.
[rediger] Konklusjon
Slaget endte med en overveldende skotsk seier til tross for at de var tallmessig underlegne. Slaget ved Bannockburn er betydningsfullt ved at det var den siste store trefningen mellom Skottland og England i denne fasen av den skotske uavhengighetskrigen. Deretter ble krigen ført på engelsk jord og det presset fram en fredsavtale. I mai 1328 signerte kong Edvard III av England, som etterfulgte den svake Edvard II, traktaten av Edinburgh-Northampton som anerkjente Skottland som et selvstendig kongedømme og Robert Bruce som dets konge.
Til slaget brakte skottene med seg en enestående kiste av sølv, deres viktigste religiøse relikvie. Den kan bli sett i Edinburgh Castle hvor den nå er tom, men i selve slaget inneholdt den de hellige etterlatenskapene til Skottlands store helgen Columba av Iona; litt hår og kanskje et bein. Helgenen hadde bakgrunn fra en krigerslekt og ble han derfor ofte påkalt av soldater før og under slag.
