Progg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Progg er en forkortelse for den svenske varianten av progressiv rock. Mens begrepet i det meste av verden er knyttet til lange melodier med utglidende soloer og avanserte riff, betegner progressiv innenfor proggen et progressivt politisk innhold. Dette behøver ikke nødvendigvis gi uttrykk i politiske tekster, selv om det ofte er tilfelle, men har snarere å gjøre med at man regner seg til en bestemt kulturell motbevegelse.
Musikalsk spenner progg-begrepet vidt, fra visesang og pop til psykedelia, hardrock og reggae. Blant markante representanter for sjangeren kan nevnes Peps Persson, Nationalteatern, Knutna Nävar, Motvind, Dan Berglund, Kebnekaise, Blå Tåget, Hoola Bandoola Band, Nynningen, Fria Proteatern og Jan Hammarlund. De fleste progg-utgivelsene kom på uavhengige selskaper, som Musiknätverket Waxholm, Silence, Musiklaget, Nacksving, Manifest, Proletärkultur. Politisk spenner proggen over det meste av den radikale venstresida, fra anarkister til kommunister og medlemmer av Vänsterpartiet.
Progg-bevegelsen er først og fremst begrenset til Sverige, men den har også fått enkelte avløpere i andre land. Det danske bandet og kunstnerkollektivet Røde Mor regnes ofte som en del av samme bevegelse. Også såvidt ulike norske band som Undertakers Circus og Frosk regnes iblant til proggen.
Proggens storhetstid regnes å ha vært mellom 1967 og 1982. Men også i dag er det enkelte artister og grupper som iblant regnes til proggen. Blant disse er Lars Winnerbäck, Doktor Kosmos og Cirkus Mirimar. Gamle proggplater, især enkelte singler, går i dag for mange hundre kroner i bruktbutikker og på nettauksjoner.
