Palantír

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Palantírene (quenya: de som skuer i det fjerne, kan fritt oversettes som fjernt syn) også kalt de synesteinene var i Tolkiens univers 7 steiner som ble laget i Númenor i tidsalderen av de to trær. De ble brakt til Midgard av Elendil da Númenor falt. Med dem kom muligheten til å kommunisere over store avstander, og med disse 7 steinene var det mulig å ha oversikten over de store kongerikene Gondor og Arnor.

De 7 palantírene ble plassert i det nordlige- og sørlige rike (Arnor og Gondor). Hovedsteinen var plassert i Avallónë. De andre steinene var plassert i Orthanc (tårnet i Jarnagard), i Minas Anor (gammelt navn på Minas Tirith), Minas Ithil (gammelt navn på Minas Morgul), i Osgiliath, på Amon Sûl (Blåstertopp) og i Annúminas. Den syvende steinen var plassert i Elostirion, det høyeste av de tre tårnene på Tårnåsene, men denne skuet først og fremst mot havet.

I det tredje tidevervet gikk steinene i nordriket tapt i krigen mot Angmar. I en borgerkrig falt steinen i Osgiliath i storfloden Anduin, og da Minas Ithil ble tatt av nazgûl ble det farlig å bruke de resterende steinene, fordi ingen var sikker på om Sauron hadde Ithil-steinen eller ikke. Denne steinen ble antageligvis ødelagt i Barad-dûrs fall. I det fjerde tidevervet kunne Kong Elessar (Aragorn) bare bruke Orthanc steinen, fordi steinen i Minas Tirith ikke kunne brukes etter Denethors selvmord.