Nazgûl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I Tolkiens univers var Nazgûl menneskenes konger, som i det andre tideverv fikk de ni maktens ringer av Sauron. Alle ni ble underlagt ringenes makt, og ble til Ringskrømt, vesner uten kropper som verken er døde eller levende. De ble Saurons mektigste tjenere, og underla seg hamn uten betingeser. Det er mulig at han fikk makt over dem fordi han kontrollerte deres Ringer.

Nazgûl stammer fra Saurons mørke språk og betyr Ringskrømt. Nazg, ring, finner vi også i innskripsjonen i den ene ringen. Gûl beteiner ,disse Saurons tjener, som vesner fra åndeverdenen, og har sansyneligvis ikke noe å gjøre med det arabiske Ghûl.

Nazgûls fyrste, også kjent som Heksekongen fra Angmar, grunnla i året 1300 i det tredje tidevervet Hekseriket Angmar. Derfra overtrekker han Arnor med krig, noe som fører til Arnors undergang.

Nazgûl forbereder Dol Guldur og Mordor på deres herres tilbakekomst, de erobrer Minas Ithil (som siden blir kalt Minas Morgul) og dreper Gondors siste konge. Først i året 3018 i det tredje tideverv kommer de fram som de Svarte rytterne. De leter etter Lommelun i Hobsyssel, for å finne den ene ringen og bringe den tilbake til Sauron. Gollum sa disse to ordene etter å ha blitt fanget av Mordors orker, og blitt utsatt for endeløse pinsler. Siden Hobbsyssel er et et svært ukjent sted, leter de først i dalen der Anduin renner gjennom, Gollums opphavssted. Derfor kommer de ikke til Hobsyssel før utpå høsten og unngår så vidt å støte på Frodo, som har satt kursen mot Kløvendal (Imladris). Reisen til Kløvendal utvikler seg til å bli en flugt fra Nazgûl. På denne flukten blir Frodo stukket i skulderen av en Morgulklinge, på Blåstertopp, av Heksekongen. Ved Bruinen (Striblrumla) ved Kløvendal Nazgûl skylt burt av en magisk flodbølge.

Etter at dette har ført til at de har mistet både hestene og gevantene sine, kommer de først fram igjen i et senere kapittel som budbringere av skrekk og gru, ridende på vinged vesner. De fyller alle med skrekk og driver håpet ut av folkets hjerter. Ved beliringen av Minas Tirith brir Nazgûls fyrste slått av Éowyn, og på den måten går den 1000 år gamle spådommen til alven Glorfindel i oppfyllelse, at Heksekongen ikke skal bli drept av noen mann.

Ettersom makten til Nazgûl er knyttet til ringens skjebne, forgår de resterende åtte ved ødeleggelsen av den ene ringen.