Novial

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Novial er et internasjonalt hjelpespråk skapt av den kjente danske språkforskeren Otto Jespersen og lansert i 1928.

Innhold

1 Jespersen som interlingvist
2 Novials grammatikk
3 Novials historie
4 Språkeksempel
5 Se også:
6 Eksterne lenker

[rediger] Jespersen som interlingvist

Navnet er ei sammentrekning av forkortelsen Nov IAL (international auxiliari lingue) (nytt internasjonalt hjelpespråk, på Novial).

Jespersen var en internasjonalt berømt filolog, blant annet en av sin tids største autoriteter på engelsk grammatikk.

Han blei opptatt av Esperanto rundt århundreskiftet, og var fra 1907 og framover med på å utforme Ido.

Som interlingvist beundret han både Esperantos skaper Zamenhof og Occidentals skaper von Wahl, og lette etter et kompromiss mellom lettlærheten som han fant i den førstes skjematiske språk og den umiddelbare forståeligheten som han fant i den andres naturalistiske språk.

Han var dessuten opptatt av enkelheten i den engelske grammatikken, og noen særegenheter i nordiske språk.

I 1928 lanserte han endelig et hjelpespråk helt etter sitt eget hode.

[rediger] Novials grammatikk

Novial har en del likhetstrekk med Esperanto som fikk spøkefulle kolleger i Danmark til å kalle språket Jesperanto.

Jespersen beholdt flere løsninger fra Esperanto som ellers var på vei ut i flere nylatinske og naturalistiske kunstspråka på hans tid.

I begynnelsen forsøkte han å holde seg til en strengt regulær stavemåte og unngå gramatiske unntak.

Novial har også, som Esperanto og Ido, faste endinger som forteller brukeren hvilken klasse et ord hører til.

Men ulikt nesten alle nyere kunstspråk tok han med grammatikalsk kjønn på substantivene - riktignok ulikt naturlige språk, strengt i samsvar med virkelig kjønn.

Novials endinger for ordklasser er:

-o for substantiv i hannkjønn (masculinum)
-a for substantiv i hunnkjønn (femininum)
-e for substantiv i intetkjønn (neutrum)
-um for abstrakte substantiv

-i for adjektiv
-u for adverb (med preposisjon som rot)
-im for adverb (med adjektiv som rot))

-d for verb i fortid.

did foran verbet kan også uttrykke fortid
sal foran verbet uttrykker framtid

[rediger] Novials historie

Jespersens lansering av Novial i boka An International Language (1928) vakte stor oppmerksomhet. Blant de som roste språket var George Bernhard Shaw.

I 1930 ga han ut ordboka Novial Lexike med forord på engelsk, tysk, fransk og Novial.

Et lite tidsskrift, Novialiste (Novialisten, legg merke til intetkjønnsforma!) kom ut fra 1934 til 1939. Novial kunne leses uten store problemer av brukere av andre kunstige hjelpespråk eller f.eks. engelsk og fransk, så de fleste abbonentene var ikke sjøl aktive novialister.

Likevel hører Novial til den lille gruppa kunstige språk som faktisk blei brukt. Språket verva noen få aktive tilhengerne, de fleste med mye erfaring fra andre hjelpespråk.

Flere av dem ønsket reformer i naturalistisk og nylatinsk retning. Jespersen var sjøl som tilhenger av Esperanto og Ido for språkreformer, og forandret Novial i 1934 og seinere.

Dermed gikk en del av regelmessigheten og enkelheten som prega Novial til å gå tapt, og språket likna mer på nylatinske hjelpespråk som Occidental og Interlingua/LSF.

Som Jespersen også litt trist skreiv, gjorde forandringene restopplaget av Novial Lexike til verdiløst papir.

Aktiv virksomhet for Novial tok slutt med utbruddet av andre verdenskrig, og språket døde med Jespersen i 1943.

I de seinere åra har enkelte forsøkt å nylansere Novial på Internett, men det virker ikke som om de har hatt særlig framgang.

En Yahoo-diskusjonsgruppe om Novial inneholder innlegg på engelsk og Novial:

Novial diskusjonsgruppe

En Wikipedia på Novial blei lansert i januar 2006. Den fulgte Jespersens ureformerte språkform fra 1928 - 1930, og hadde omtrent 30 artikler.

[rediger] Språkeksempel

Fader vår på Novial i språkets opprinnelige utgave fra 1928:

Nusen Patro kel es in siele,
mey vun nome bli sanktifika,
mey vun regno veni,
mey vun volio eventa sur tere kom in siele.
Dona a nus disidi li omnidiali pane,
e pardona a nus nusen ofensos
kom anke nus pardona a nusen ofensantes,
e non dukte nus en li tento
ma fika nus liberi fro li malum.