Mickey Rourke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mickey Rourke på Cannes Film Festival

Mickey Rourke (født Philip Andre Rourke Jr. den 16. september 1956 (enkelte kilder sier at fødselsåret hans er 1950 eller 1953) i Schenectady i New York) er en amerikansk skuespiller, først og fremst kjent for opptredener i drama– og spenningsfilmer. Han trente til å bli bokser i sine yngre år, og hadde en kort karriere som profesjonell bokser på 1990-tallet.

[rediger] Biografi

[rediger] Tidlig liv

Rourke ble født inn i en irsk katolsk familie og vokste opp i Miami i Florida. Han har to yngre søsken, og seks stesøsken som et resultat av foreldrenes skilsmisse og morens nye ektemann.

[rediger] Tidlig skuespillerkarriere

Rourkes filmdebut var med en liten rolle i Steven Spielbergs film 1941, men det var i rollen som brannstifter i filmen Body Heat at han fikk internasjonal oppmerksomhet, selv om rollen ikke var spesielt stor. Tidlig på 1980-tallet hadde han hovedrollen i kultklassikeren Diner, en film der også Paul Reiser, Daniel Stern, Steve Guttenberg og Kevin Bacon medvirket. Filmen ble regissert av Barry Levinson (kjent for å ha regissert Rain Man), og de fleste hovedrolleinnehaverne i filmen ble anerkjente filmstjerner etterpå.

Kort tid etterpå hadde Rourke hovedrollen i Francis Ford Coppolas oppfølger til The Outsiders, Rumble Fish. Der spilte han den gåtefulle broren til Matt Dillons figur, og han fikk gode kritikker for rollen sin.

[rediger] Større status som skuespiller

Rourkes opptreden i filmen The Pope of Greenwich Village sammen med Darryl Hannah og Eric Roberts fikk igjen opp kritikernes øyne for hans prestasjoner. Selv om filmen var en fiasko i kinosalene da den ble lansert, har den i senere tid fått en liten tilhengerskare som anser den som en kultfilm. Skuespilleren Johnny Depp kaller den en «perfekt film», og Rourke selv har sagt at det er hans favorittfilm.

Rundt midten av 1980-tallet fikk Rourke flere hovedroller. Hans rolle sammen med Kim Basinger i den kontroversielle, seksuelt ladete suksessfilmen 9½ Weeks førte til at han fikk status som sexsymbol. Han fikk gode kritikker for sitt arbeid i Barfly som alkoholisert forfatter, og i Oliver Stones film Dragenes år. Enkelte kritikere mener hans beste opptreden er i filmen Angel Heart fra 1987, som fikk mye oppmerksomhet på grunn av en sexscene med Cosby Show-stjernen Lisa Bonet. Selv om enkelte av Rourkes verk har blitt sett på som kontroversielle i USA, ble han godt mottatt i Europa, og spesielt i Frankrike, der de elsket den «krøllete, noe skitne, smålige...rebellen»^[1] som han viste i filmer som Dragenes år, 9½ Weeks, Angel Heart og Desperate timer.

Sent på 1980-tallet opptrådte Rourke sammen med musiker David Bowie på albumet Never Let Me Down, samt at han skrev sitt første manus, Ned for telling, en boksehistorie som han også hadde hovedrollen i. I 1991 hadde han hovedrollen i Harley Davidson and the Marlboro Man som «Halrey Davidson», en motorsyklist fra fremtiden. Selv om filmen ikke tjente inn budsjettet sitt da den ble lansert, har den i dag blitt ganske populær i nisjemarkedet for dårlige B-filmer.

[rediger] Skuespillerkarrierens fall

Rourkes skuespillerkarriere ble etterhvert overskygget av hans personlige liv, og hans noe eksentriske karrierevalg. Noen regissører, som Alan Parker, syntes det ble vanskelig å arbeide med Rourke. Parker har uttalt at «å arbeide med Rourke er et mareritt. Han er veldig farlig på filmsettet fordi du aldri vet hva han kan finne på»^[1].

Det ryktes at han avslo en mengde høyprofilerte roller, inkludert rollen som «Axel Foley» i Beverly Hills purk og Tom Cruises rolle i Rain Man.

I denne perioden tilbragte Rourke mye av tiden sin i følge med medlemmer av motorsykkelgjenger og hip-hop-stjernen Tupac Shakur. Selv om han avslo en mengde store filmroller, opptrådte han isteden i mykpornografiske filmer som Wild Orchid, noe som kan ha hatt en stor innvirkning på ryktet hans som skuespiller i denne perioden. Det ble også rettet mye oppmerksomhet mot Rourkes politiske overbevisning etter at han uttalte at han donerte deler av lønnen sin fra filmen Francesco (1989) til IRA^[1]

I 1991 bestemte Rourke seg for å returnere til boksingen på grunn av at han følte seg selvdestruktiv og ikke hadde respekt for seg selv som skuespiller. Da Rourke ble profesjonell bokser vant han alle kampene sine mot dårligere motstandere (en kamp ble uavgjort). Han oppnådda imidlertid aldri nasjonal anerkjennelse, og pådro seg en mengde skader. I 1995 trakk han seg tilbake fra boksingen og konsentrerte seg igjen om skuespillerkarrieren.

[rediger] Tilbake på skjermen

Tidlig på 1990-tallet ble Rourke tilbudt en rollen i Quentin Tarantinos film Pulp Fiction. Rourke avslo, og rolle ble etterhvert tilbudt Matt Dillon og Sylvester Stallone, før Bruce Willis investerte penger i filmen og fikk rollen.

Etter å ha trukket seg tilbake fra bokseringen tok Rourke små roller i flere filmer fra 1990-tallet, inkludert John Grishams The Rainmaker, Vincent Gallos Buffalo '66, Steve Buscemis Animal Factory og Sylvester Stallones gjenskapelse av Skyt Carter. Rourke fikk også en større rolle i Terrence Malicks Den tynne røde linjen, men rollen ble til slutt klippet bort fra det endelige resultatet.

Rourkes første samarbeid med regissørene Robert Rodriguez og Tony Scott i Once Upon a Time in Mexico og Man on Fire var i små roller. Regissørene bestemte seg imidlertid for å gi Rourke hovedroller i sine neste filmer.

I 2005 hadde Rourke sin tilbakekomst i Hollywood med sin rolle som «Marv» i Robert Rodriguez' versjon av Frank Millers Sin City. Rourke mottok priser for rollen, og fulgte opp med en birolle i Tony Scotts Domino sammen med Keira Knightley.