Maurere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maurere er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen.
I 711 begynte de erobringen av Iberia, som var fullført i løpet av fem år. I 718 begynte så reconquista, den langvarige kristne gjenerobringen som skulle fortsatte helt til 1250 i Portugal og 1492 i Spania.
Et forsøk på å erobre områder nord for Pyreneene endte i 732, da Karl Martel slo maruerne i slaget ved Poitiers. Den opprinnelige mauriske staten dekket det meste av dagens Spania og Portugal, men i 750-årene oppsto det indre konflikter, og den ble splittet i mindre fyrstedømmer underlagt Córdoba-kalifatet.
De kristne områdene i nord og vest gjenerobret sakte men sikkert, slik at i løpet av de neste århundrene kom Galicia, León, Navarra, Aragon, Catalonia, Portugal og Castilla under kristen kontroll. Man fikk så en periode med gjensidig toleranse, hvor maurere, kristne og jøder levde sammen. I 1031 kollapset Kalifatet Cordoba, og det islamske området i Spania ble deretter styrt av nord-afrikanske maurere.
I 1212 ble maurerne drevet ut av Spania av en kristen koalisjon under Alfonso VIII av Castilla. Det eneste gjenværende mauriske riket var Kongedømmet Granada, som overlevde frem til den siste herskeren, Boabdil, kapitulerte den 2. januar 1492.
De gjenværende muslimene ble tvunget til å velge mellom å konvertere til kristendommen eller å forlate Spania. En del valgte å bli; deres etterkommere ble kjent som moriscos og var en viktig del av bondebefolkningen i flere områder inntil de ble forvist mellom 1609 og 1614. De fleste av de som forlot Spania reiste til Marokko, Algerie og Tunisia hvor de bidro til å sette preg på disse landenes kultur. Det var også en ikke ubetydelig andel som ble sjørøvere.
Fremstilling av maurere, gjerne meget mørke og med et utseende heller typisk for negre, er meget alminnelig i europeisk heraldikk.
