Lyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lyd er vibrasjoner som registreres av hørselen.

Fysisk er lyd mekaniske svingninger i et elastisk medium med frekvenser som ligger innenfor hørselsgrensene. For friske mennesker er den nedre grensen omtrent 20 Hz, og den øvre grense for hørselen ligger rundt 20.000 Hz. Dyr har normalt litt andre hørselsgrenser enn hva vi mennesker har.

Vitenskap om lyd heter akustikk.

[rediger] Teori

For at mennesker skal være i stand til å høre en lydbølge må bølgen forplante seg i et elastisk medium. Tørr luft er ett slikt elastisk medium, hvor bølgen forplanter seg med en hastighet på ca. 343 m/s ved 20°C. Avhengig av det elastiske mediet, vil en del av energien i lydbølgen bli overført til selve mediet (bl.a. i form av varme) og lyden vil gradvis bli svakere i styrke. Lydbølger vil forplante seg med andre hastigheter i andre medier, f.eks vil betong gi en raskere hastighet, samtidig som betong opptar mindre av svingningenes energi, som igjen vil føre til at lyden beveger seg over en lengre avstand i betong enn i luft. Vakuum leder ikke lyd i det hele tatt.

På bakgrunn av menneskets hørsel, er lydbølger definer til å være alle mekaniske svingninger som svinger med en frekvens mellom 20 Hz og 20.000 Hz. Svingninger med lavere frekvens enn 20 Hz blir kalt infralyd, og svingninger med høyere frekvens enn 20.000 Hz kaldes ultralyd

Lydnivå kan måles i dB (desibel). Jo flere desibel, desto høyere lyd.

[rediger] Anvendelse av lyd

Lyd har grunnleggende betydning for utviklingen av språk og musikk. Lyd dannes av en lydkilde, for eksempel ved at luft settes i bevegelse, for eksempel av et menneskes stemmebånd eller en gitarstreng som vibrerer. Etter hvert har den tekniske utviklingen gjort det mulig å registrere lydsvingningene (mikrofon) slik at et bilde av disse kan lagres på et medium (CD) eller transformeres til elektriske svingninger og tilbake til lyd igjen (telefon, radio), denne teknikken kalles elektroakustikk.