Kulelyn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et kulelyn er et gåtefullt fenomen og enda ikke vitenskapelig anerkjent, da man ikke har en fysisk forklaring på fenomenet.
Det finnes ingen bredt akseptert forklaring på kulelyn. En av mange teorier som ofte nevnes er at kulelyn består av glødende plasma, som blir holdt sammen av et magnetfelt som dannes i den ladede luften i lynkanalen fra et vanlig lyn.
En annen teori går ut på at det skyldes bittesmå silisiumpartikler fra jorden, som kastes opp i luften ved lynnedslag og går i forbindelse med oksygen og karbon. Denne blandingen vil så danne trådballer som kan brenne og sende ut lys.
Selv om eksistensen av kulelyn er omstridt, kommer det fra tid til annen inn vitneobservasjoner og bilder av kulelyn. Disse kan være forfalsket, men kulelyn har vært omtalt i alle tider. Dessuten observeres de meget sjelden og spredt. Hvis kulelyn er oppspinn, burde det være stor variasjon i observasjonshyppighet avhengig om kulelyn er på "moten" eller ikke. Dette ser ikke ut til å være tilfelle. I Norge observeres det hyppigst på kysten av Sørlandet. Noen mener at naturfenomenet som ganske ofte observeres i Hessdalen også kan være kulelyn.
[rediger] Se også
