Kongregasjonen for kleresiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den romerske kurie:

Statssekretariatet

Kongregasjonene

Troslæren Østkirkene Gudstjenesten og sakramentsordningen Helligkåringer Biskopene Folkenes evangelisering Kleresiet Ordensliv Utdannelse

Domstolene

Pønitentiariet Signaturaen Rotaen

Rådene

Legfolket Kristen enhet Familien Rettferdighet og fred «Cor Unum» Migranter Helsearbeidere Lovtekster Interreligøsitet Kultur

Økonomi

Økonomiske anliggender Patrimonium Kammeret Økonomiske problemer Kontrollorganet Finansinstituttet

Organer utenfor kurien

Kommisjonene

Kunst og historie Arkeologi Bibelen Vulgata Teologi Eukaristiske kongresser Historiske vitenskaper «Ecclesia Dei» Disiplin Vatikanstaten

Bispesynoden

Bispesynoden

Kontorene

Kammeret Patrimonium Økonomiske anliggender Husholdet Liturgi

Kongregasjonen for kleresiet er en del av Den romerske kurie, det vil si Den katolske kirkes sentrale administrasjon. Den ledes av kardinal Darío Castrillón Hoyos. Den har ansvar for det katolske kleresi, det vil si diakoner og prester. Biskopene er underlagt en egen kongregasjon.

Kongregasjonen ble opprettet 2. august 1564 for å sikre en korrekt tolkning og håndheving av bestemmelsene fra Tridentinerkonsilet. Den het da Sacra Congregatio Cardinalium Concilii Tridentini interpretum («Den hellige kardinalskongregasjon for tolkning av Tridentinerkonsilet»). Den fikk senere navnet Kongregasjonen for konsilet, og hadde dette helt til 1967, da Paul VI omdøpte den til Kongregasjonen for kleresiet. Gregor XIII utvidet arbeidsområdet til også å gjelde bestemmelser fra lokale konsiler og synoder, og til å generelt gjelde implementeringen av bestemmelser fra Tridentinerkonsilet. Etterhvert ble det meste av oppgaven med tolkning av konsilbestemmelser overført til andre kongregasjoner, men den beholdt altså allikevel sitt navn frem til etter andre Vatikankonsil.

Den arbeidsområde er nedfelt i kirkeretten, og i Pastor Bonus. Oppgavene er delt mellom tre kontorer:

Innhold 1 Kontoret for kleresiet 2 Det kateketiske kontor 3 Tredjekontoret 4 Prefekter

[rediger] Kontoret for kleresiet

Kontoret arbeider for den intelektuelle og pastorale oppdatering av kleresiet, spesielt sekularprester og diakoner, samt deres kontinuerlige formasjon. Den fører også tilsyn med domkapitler, pastoral- og menighetsråd, presteråd, sogn, sogneprester og annet. En viktig oppgave er å bidra til en jevnere fordeling av ressurser mellom kleresiet i de forskjellige deler av verden.

[rediger] Det kateketiske kontor

Kontoret bidrar til den religiøse oppdragelse for troende i alle aldre, ved å gi ut retningslinjer for katekese, assistere kateketiske sentre, støtte katekeseinitiativer og koordinere aktiviteter.

[rediger] Tredjekontoret

Kontoret har jurisdiksjon i saker som dreier seg om jordisk gods som eies av offentlige juridiske personer, f.eks. sogn eller kirkelige organisasjoner. Den fører også tilsyn med klerikernes lønn for å sikre at denne er god nok til å sikre en normalt livsførsel, men samtidig ikke et liv i overdådighet, og med pensjons- og sykelønnsordninger for klerikere.

[rediger] Prefekter

• Karl Borromeus (1564–1565)
• Francesco Alciati (1565–1580)
• Filippo Boncompagni (1580–1586)
• Antonio Carafa (1586–1591)
• Girolamo Mattei (1591–1603)
• Paolo Emilio Zacchia (1604–1605)
• Francesco Maria Bourbon del Monte (1606–1616)
• Orazio Lancellottti (1616–1620)
• Roberto Ubaldini (1621–1623)
• Cosmo de Torres (1623–1626)
• Bonifacio Bevilacqua (1626–1627)
• Frabrizio Verospi (1627–1639)
• Giovanni Battista Pamphili (1639–1644)
• Francesco Cennini (1644–1645)
• Pier Luigi Carafa (1645–1655)
• Francesco Paolucci (1657–1661)
• Giulio Sacchetti (1661–1663)
• Angelo Celsi (1664–1671)
• Paluzzo Altieri (1671–1672)
• Vincenzo Maria Orsini (1673–1675)
• Federico Baldeschi Colonna (1675–1691)
• Galeazzo Marescotti (1692–1695)
• Giuseppe Sacripanti (1696–1700)
• Bandino Panciati (1700–1718)
• Pietro Marcellino Corradini (1718–1721)
• Curzio Origo (1721–1737)
• Antonio Saverio Gentili (1737–1753)
• Mario Millini (1753–1756)
• Gian Giacomo Millo (1756–1757)
• Clemente Argenvilliers (1757–1758)
• Ferinando Maria De Rossi (1759–1775)
• Carlo Vittorio Amedeo Delle Lanze (1775–1784)
• Guglielmo Pallotta (1785–1795)
• Tommaso Antici (1795–1798)
• Filippo Carandini (1800–1810)
• Giulio Gabrielli (1814–1820)
• Emmanuele de Gregorio (1820–1834)
• Vincenzo Macchi (1834–1841)
• Paolo Polidori (1841–1847)
• Pietro Ostini (1847–1849)
• Angelo Mai (1851–1853)
• Antonio Maria Cagiano de Azevedo (1853–1860)
• Prospero Caterini (1860–1881)
• Lorenzo Nina (1881–1885)
• Luigi Serafini (1885–1893)
• Angelo Di Pietro (1893–1902)
• Vincenzo Vannutelli (1902–1908)
• Casimiro Gennari (1908–1914)
• Francesco de Paola Casetta (1914–1919)
• Donato Sbarretti (1919–1930)
• Giulio Serafini (1930–1938)
• Luigi Maglione (1938–1939)
• Francesco Marmaggi (1939–1949)
• Giuseppe Bruno (1949–1954)
• Pietro Ciriaci (1954–1966)
• Jean Villot (1967–1969)
• John Joseph Wright (1969–1979)
• Silvio Oddi (1979–1986)
• Antonio Innocenti (1986–1991)
• Jose Tomas Sanchez (1991–1996)
• Darío Castrillón Hoyos (1996–2006)
• Cláudio Hummes O.F.M. (2006- )