Klegger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Klegger
Klegg, en hunn, fra slekten storklegger (Tabanus).
Vitenskapelig(e) navn:	Tabanidae
Norsk(e) navn:	klegg, blinding
Hører til:	Fluer, Tovinger, Insekter
Antall arter:	3 000 i verden 37 i Norge
Habitat:	de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse:	Hele verden
Delgrupper:	blindinger regnklegger storklegger

Klegger (Tabanidae) er en familie av middelsstore til meget store fluer som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 2.1 Blodsugere 2.2 Sykdomsspredere 3 Bildegalleri 4 Systematisk inndeling / norske arter 5 Kilde 6 Eksterne lenker

[rediger] Utseende

Klegger er middelsstore til meget store fluer, fra 7 til over 25 millimeter lange. Kroppen er kraftig og gjerne noe flattrykt, vanligvis lite hårete. Beina er middels lange og slanke.

Hodet er meget stort, med store fasettøyne som hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene er ofte mønstret og er fargerike på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) finnes hos underfamilien blindinger (Chrysopsinae) men er sterkt redusert eller mangler helt hos underfamilien Tabaninae. Antennene består av 6 til 10 ledd, der det tredje leddet vanligvis er større enn de andre, de ytterste leddene er små og smale men fortsatt tydelige. Hos mange arter har det tredje leddet en karakteristisk tann på oversiden. Munndelene er korte og kraftige, med skarpe stikkeredskaper. Palpene er karakteristisk sigdformede.

Vingene er store med mange tydelige årer, ofte mørke eller med mørke flekker eller bånd. Karakteristisk er en markert "V" nær vingespissen.

Bakkroppen er kjegleformet og har ofte karakteristiske mønster av prikker og flekker.

Larvene er mer eller mindre hvitaktige, pølseformede, beinløse uten noen tydelig hodekapsel. De består av 11 segmenter, og segmentgrensene er veldig tydelige, de fleste segmentene har vorteaktige utvokster. Hodeenden er tilspisset og munndelene stikker ut som et par små kroker. De kan strekke seg ut og trekke seg sammen ganske kraftig.

[rediger] Levevis

Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vannet. Unntaket er regnkleggene (Haematopota), som kan ha sine larver langt fra vann.

Larvene er rovdyr som fanger mange ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. Larveutviklingen til de nordiske artene tar ett år for de fleste, men lenger for noen av de største artene.

De voksne insektene er meget gode flyvere. Noen har påstått, at de kan klare en fart på 150 km/t, selv om det neppe er korrekt. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket.

Hunnene lever gjerne 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere.

I motsetning til de fleste andre blodsugende insekter er kleggene gjerne aktive midt på dagen, i solskinn.

[rediger] Blodsugere

Hunnene av de aller fleste artene suger blod for å få nok proteiner til å utvikle eggene, men suger også nektar og andre sukkerholdige væsker. Hos mange arter kan hunnene legge ett kull egg, uten å suge blod, men de trenger blod for å legge flere kull.

Hannene er ikke blodsugere, de er fredelige og besøker blomster for å spise nektar og pollen.

[rediger] Sykdomsspredere

Som andre blodsugende insekter kan klegger spre sykdommer som miltbrann og harepest. Men det er små problemer med dette i Nord Europa.

[rediger] Bildegalleri

Her er et utvalg bilder av noen klegger. Dersom en «klikker» på bildet får en se en større versjon.

Blindingen har store mørke parti på vingene og metallskinnende fasettøyer. Dette er en (hunn). (Crysops spp.)

Storklegg med den lett kjennelige lille tannen på antennen. Munndelene er svært kraftige. (Tabanus bromius)

Storkleggene er kraftige fluer. (Tabanus bromius)

Regnkleggene har ofte et fint mønsterer (marmorering) på vingene. Dette er den vanlige arten Haematopota pluvialis.

[rediger] Systematisk inndeling / norske arter

• Orden Tovinger, Diptera
  • Underorden Fluer, Brachycera
    • Gruppe Lavere fluer, Orthorrhapha
      • Overfamilie Tabanoidea
        • Familie Klegger, Tabanidae
          • Underfamilie Chrysopsinae
            • Slekten Blindinger, Chrysops - middelsstore, gule og svarte, vingene med mørke bånd. Øynene er vakkert fargede. Noen arter biter mennesker.
              • Chrysops caecutiens (Linnaeus, 1758)
              • Chrysops divaricatus Loew, 1858
              • Chrysops nigripes Zetterstedt, 1838
              • Chrysops relictus Meigen, 1820 - den vanligste blindingarten i Norge
              • Chrysops rufipes Meigen, 1820
              • Chrysops sepulchralis (Fabricius, 1794)
              • Chrysops viduatus (Fabricius, 1794)
          • Underfamilie Tabaninae
            • Slekten Atylotus
              • Atylotus fulvus (Meigen, 1804)
              • Atylotus plebeius (Fallén, 1817)
              • Atylotus rusticus (Linnaeus, 1767)
              • Atylotus sublunaticornis (Zetterstedt, 1842)
            • Slekten Hybomitra - omfatter de fleste vanlige, store artene. Mange biter mennesker.
              • Hybomitra arpadi (Szilady, 1923)
              • Hybomitra astuta (Osten Sacken, 1876)
              • Hybomitra auripila (Meigen, 1820)
              • Hybomitra bimaculata (Macquart, 1826)
              • Hybomitra borealis (Fabricius, 1781)
              • Hybomitra ciureai (Séguy, 1937)
              • Hybomitra distinguenda (Verrall, 1909)
              • Hybomitra kaurii Chvála & Lyneborg, 1970
              • Hybomitra lundbecki Lyneborg, 1959
              • Hybomitra lurida (Fallén, 1817)
              • Hybomitra montana (Meigen, 1820)
              • Hybomitra muehlfeldi (Brauer, 1880)
              • Hybomitra nigricornis (Zetterstedt, 1842)
              • Hybomitra nitidifrons (Szilady, 1914)
              • Hybomitra sexfasciata (Hine, 1923)
              • Hybomitra tarandina (Linnaeus, 1758)
              • Hybomitra tropica (Linnaeus, 1758)
            • Slekten Storklegger, Tabanus Linnaeus, 1758 - store til meget store arter. De fleste biter ikke mennesker.
              • Tabanus autumnalis Linnaeus, 1761
              • Kuklegg, Tabanus bovinus Linnaeus, 1758 - ved siden av T. sudeticus vår største art
              • Tabanus bromius Linnaeus, 1758
              • Tabanus glaucopis Meigen, 1820
              • Tabanus maculicornis Zetterstedt, 1842
              • Tabanus sudeticus Zeller, 1842 - ved siden av kukleggen vår største art
            • Slekten Heptatoma - lett kjennelig på lange antenner
              • Heptatoma pellucens (Fabricius, 1776)
            • Slekten Regnklegger, Haematopota - middelsstore, grå, med flekkete vinger. Vanlige, noen arter er plagsomme blodsugere
              • Haematopota crassicornis Wahlberg, 1848
              • Haematopota pluvialis (Linnaeus, 1758) - den vanligste regnkleggarten i Norge

[rediger] Kilde

• Chvála, M. og Jezek, J., 1997. Diptera Tabanidae, Horse Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 295 309. Apollo Books, Stenstrup.

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.