Edvard Bull d.e.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edvard Bull (født 4. desember 1881 i Kristiania , død 1931) var en norsk historiker og utenriksminister i Christopher Hornsruds regjering 1928.

Han var sønn av Edvard Isak Hambro Bull, ble student 1899, cand. mag. 1906, universitetsstipendiat 1910 og dosent i historie 1913. I 1912 tok han doktorgraden med en avhandling om «Folk og Kirke i Middelalderen, Studier til Norges Historie».

Broren var Francis Bull, litteraturprofessor, og han var far til Edvard Bull d.y (1914-1986), historiker.

[rediger] Bull som politiker

I 1927 ble Bull valgt til Arbeiderpartiets nestformann, etter at LO hadde presset på for å slå Arbeiderpartiet sammen med det sosialdemokratiske partiet. Bull ble da valgt inn for de radikale. I tiden mellom Den russiske revolusjon i 1917 og Nygaardsvold-regjeringen i 1935 var Arbeiderbevegelsen splittet i en gruppe som ønket revolusjon, og en gruppe som ønsket regjeringsmakt ("Ministersosialisme"). Arbeiderpartiet, som aldri før hadde sittet i regjering gikk ut som klar vinner av valget i 1928 og Christopher Hornsrud bad kongen om å danne regjering. Til dette forslaget skal Edvard Bull ha uttalt: «Men er dere blitt spenna gærne da, gutter?»^[1] Siden det å danne regjering ble sett på som et skritt mot høyre, fikk den radikale og marxistiske Bull oppgaven med å formulere Hornsrud-regjeringens tiltredelseserklæring. I følge erklæringen fra 8. februar 1928 skulle regjeringen «la sig lede av hensynet til arbeiderklassen og hele det arbeidende folks interesser» og at regjeringen på vegne av Arbeiderpartiet skulle «lette og forberede overgangen til et sosialistisk samfund». Dette førte til at sentralbanksjef Nicolai Rygg fryktet ny bankkrise på grunn av kapitalflukt, og Venstres Mowinckel fremmet mistillitsforslag mot regjeringen basert på Bulls tale. Med rette har det derfor blitt sagt at Hornsrud-regjeringen er den eneste regjeringen i Norge som har blitt felt på sin egen tiltredelseserklæring.

Etter regjeringens fall, mistet flere i partiledelsen troen på at regjeringsmakt var riktig partilinje. Bull uttalte i 1930 at «Hvad hjelp er det i å erobre et flertall valgstemmer?» og landsmøtet vedtok å søke makt uten nødvendigvis å ha "folkeflertallet" bak seg. Bull hevdet da at det parlamentariske demokrati var en «gammel og overtroisk frase fra det 19. århundre» ^[2]

Forgjenger:
Ivar Lykke

Norges utenriksminister

(1928–1928)

Etterfølger:
Johan Ludwig Mowinckel