Juli-monarkiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karl X

Juli-monarkiet, borgerkongedømmet, er det kongedømmet som ble opprettet i Frankrike 7. august 1830 for huset Bourbons yngre linje, Ludvig Filip av Orléans og hans ætt.

[rediger] Juli-revolusjonen

Friheten på barrikadene av Eugene Delacroix, 1833

Under urolighetene i Paris 1830 ble kong Karl X av Frankrike tvunget til å abdisere til fordel for den mer liberale Ludvig Filip I.

Foranledningen til revolusjonen var den rike middelklassens og de liberale avisenes opposisjon mot regjeringens fire forordninger («Juliordonnansene», Les ordonnances de Saint-Cloud) undertegnet av Karl X den 25. juli 1830:

1. Knebling av pressefriheten ved at ingen aviser eller tidsskrift kunne utgis uten å ha fornyet tillatelse hver 3. måned, og ingen bok på over 20 trykte sider kunne gis ut uten tillatelse
2. Oppløsning av den nyvalgte nasjonalforsamlingen etter kun 70 dager
3. Innføring av en ny valglov som reduserte nasjonalforsamlingens antall fra 430 til 258 og innskrenket antall velgere med tre fjerdedeler
4. Nyvalg ble utskrevet til 6. og 13. september

Kongen påberopte seg grunnlovens 14. artikkel, der han ble gitt rett til bestemme og iverksette lover og forordninger.

[rediger] Frankrike får ny konge

Ludvig Filip I

Etter tre dagers blodige kamper i Paris (27.-29. juli) ble Ludvig Filip, hertugen av Orléans, utropt til generalstattholder. Først alt for sent innså Karl X hvilken vei det bar, og tilbød å trekke lovene tilbake. Men forfatningen ble endret, huset Bourbons eldre gren mistet retten til tronen, og Ludvig Filip ble utropt til Frankrikes nye konge 7. august 1830.

Ludvig Filip skulle bli landets siste konge, og sitte på tronen helt til februarrevolusjonen og opprettelsen av den annen franske republikk den 4. november 1848.

Denne historierelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.