Jean-François Foucquet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-François Fouquet S.J., kinesisk Fu Shengze, Suwan, Fangji, (født 12. mars 1665 i Vezelay i Burgund i Frankrike, død 14. mars 1741 i Roma), var en katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket som astronom i Kina og støttet den teologiske skoleretningen figurismen.
Han ble jesuitt i 1681 og ble presteviet den 7. mars 1693. Etter sin ankomst til Kina den 24. juli 1699 i Amoy virkt Foucquet som misjonær i provinsen Jiangxi og i byene Nanzhang og Fuzhou. Han kom relativt raskt inn i kretsen av figurister rundt pater Joachim Bouvet S.J., en krets som fungerte som et lite vitenskapelig-missiologisk privatakademi etter kinesisk forbilde. Pater Foucqets spesialområde var taoismen og hvordan den kunne tolkes i lys av kristendommen. I 1711 ble han etter p. Bouvets ønske kalt til Beijing for å bistå ham i studiet av det klassiske konfucianske verket Yijing. Samtidig arbeidet han for Kangxi-keiseren, og forfattet et antall astronomiske og matematiske traktater på hans oppdrag.
Den franske ordenssuperior i Beijing pater Pierre Vincent de Tartre (1669-1724) og jesuittvisitatoren pater Kilian Stumpf (1655-1720) mente at fortolkningsarbeidene med Yijing representerte en risiko for jesuittmisjonen, i lys av ritestriden som da var på et høydepunkt. Da deres press på Foucquet og Bouvet ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. I 1720 ble han kalt tilbake fra Kina etter eget ønske, og tok med seg sitt store kinesiske bibliotek (4000 bøker) den 9. januar 1722. Han ankom Paris den 8. juni 1723. Bøkene han hadde med ble senere spredt på et flere biblioteker. I Frankrike pleiet han kontakt med blant annet Saint-Simon, Voltaire og Montesquieu.
