Hypernova
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En hypernova er en teoretisk, ekstremt energirik variant av en supernova. Årsaken til hypernovaer vet man ikke. De kan antakelig skapes når meget store stjerner kollapser ved slutten av sin eksistens eller ved sammensmeltning mellom sorte hull, mellom nøytronstjerner eller mellom et sort hull og en nøytronstjerne. Resultatet blir imidlertid et svart hull og to ekstremt energirike plasmastråler sendes med nær lysets hastighet ut fra dets poler. Plasmastrålene sender ut intensiv gammastråling og kan være en forklaring til utbrudd av gammastråling i rommet. Slike utbrudd ble observert av den militære satellitten Vela på 1960-tallet.
Ettersom få stjerner er så store at de blir svarte hull, bør også antallet hypernovaer være lite. Noen nettsider påstår at Eta Carinae i Melkeveien kan bli en hypernova innen en million år. Det fins videre teorier om at energien som sendes ut fra en hypernova tusenvis av lysår borte skulle kunne ødelegge alt liv på jorden, men en majoritet av vitenskapsmenn er ikke enige i dette.
[rediger] Se også
- Nova
- Supernova
- Gammaglimt
- Astronomi
[rediger] Eksterne lenker
- Hypernova - på svensk
- Sciencedaily, 2003-04-07, It's A Nova … It's A Supernova … It's A HYPERNOVA
- 28 September 2000, Astronomy Bizarre: What the Heck is a 'Hypernova'
- NASA, 20 may 99: Brighter than an Exploding Star, It's a Hypernova!
- Space.com, 07 March 2000, Possible Hypernova Could Affect Earth
- NASA, October 21, 1998: When stars go hyper
