Henryk Wieniawski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henryk Wieniawski

Henryk Wieniawski (født 10. juli 1835 i Lublin, død 31. mars 1880 i Moskva) var en polsk komponist og pedagog. Han regnes som en av musikkhistoriens betydeligste fiolinvirtuoser, og komponerte noen av de viktigste verkene innen fiolinmusikken.

Han ble født i en polskjødisk familie som hadde konvertert til katolisismen. Hans far, Tadeusz, var en kjent kirurg, og hans mor, Regina, var en fremtredende pianist. Hun var Wieniawskis første pedagog, og senere studerte han hos Jan Hornziel, fiolinist ved Teatr Wielki i Warszawa, og Stanisław Serwaczyński, solist og konsertmester ved Operaen i Budapest. I 1843, i en alder av åtte år, reiste han til Paris, hvor han studerte hos Lambert-Joseph Massart ved konservatoriet. Han fullførte studiene i 1846, i en alder av 11 år, og i 1848 debuterte han i St. Petersburg. I 1850 ble han sammen med sin bror Józef med på utstrakte konsertreiser i mange europeiske land, og skapte sensasjon med sitt fiolinspill. Etter flere suksesser ble han i 1859 utnevnt som solofiolinist hos den russiske tsar, og underviste ved konservatoriet i St. Petersburg 1862-1867. I 1872, etter 12 år i Russland, reiste han sammen med Antoni Rubinstein på en stor tourne i USA. I løpet av 8 måneder gav han 215 konserter. Wieniawski ble i USA frem til 1874, hvor han konserterte med den kjente sangerinnen Paulina Lucca. Etter å ha kommet tilbake til Europa underviste han ved konservatoriet i Brussel 1874-1877, hvor han var lærer til blant annet Eugène Ysaÿe. Wieniawski døde i Moskva, og ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.

Fra 1935 er det blitt avholdt en internasjonal fiolinistkonkurranse i hans navn (Międzynarodowy Konkurs Skrzypcowy imienia Henryka Wieniawskiego). Denne er verdens eldste fiolinistkonkurranse, og regnes som en av verdens mest prestisjefulle. Den aller første konkurransen ble avholdt i Warszawa, men er blitt senere flyttet til Poznań, hvor den avholdes helt frem til i dag.

Wieniawski gjenkjennes som en av de fremste fiolinister og mest anerkjente komponister innen fiolinmusikken. Komposisjonene hans er delvis holdt i brillantstilen, med elementer av romantisk lyrikk og polske folkemusikktradisjoner. Han komponerte hovedsakelig for fiolin, og tok i bruk et bredt spekter av virtuosteknikker i verkene sine. Han skrev noen av de viktigste og vanskeligste verker innen repertoaret, blant annet to svært vanskelige fiolinkonserter (1853 og 1870). Andre kjente verker omfatter blant annet hans Études-Caprices (1863), Scherzo-Tarantelle (1856), Légende (1860) og en rekke masurkaer, poloneser og kujawiaker.