Forsvarets spesialkommando

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsvarets spesialkommando (FSK) er det norske Forsvarets hemmelige spesialstyrke, og er en del av Hærens jegerkommando (HJK). Styrken ble vedtatt opprettet i 1981 som et tillegg til politiets beredskapstropp «Delta» på grunn av den økende faren for terrorhandlinger mot norske interesser, spesielt oljeplattformene i Nordsjøen. Styrken ble underlagt Hærens jegerkommando, og ble etablert i 1982 med støtte fra allierte. To år etter var styrken operativ ^[1].

Innhold 1 Introduksjon 2 Oppgaver 2.1 Fredstid 2.2 Krigstid 3 Operasjoner 3.1 Flykapring på Gardermoen 3.2 India 3.3 Kosovo 3.4 Afghanistan 4 I nyhetsbildet 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Introduksjon

Man vet svært lite om styrken, da de norske myndighetene lenge benektet at styrken i det hele tatt eksisterte, samt at myndighetene av prinsipp ikke kommenterer norske spesialstyrkers deltagelse i eventuelle militæroperasjoner. Litt informasjon har imidlertid lekket ut etter hvert – spesielt etter FSKs deltagelse i «Operasjon Enduring Freedom» i Afghanistan.

Første gang FSK ble offentlig omtalt av en representant fra Forsvaret, var i forbindelse med en flykapring på Gardermoen i september 1993. Temaet ble ikke fulgt opp av reporteren i Dagsrevyen, da denne sannsynligvis ikke forsto rekkevidden av opplysningene som kom frem ^{[trenger referanse]}. Året i forveien hadde ukebladet Vi Menn skrevet en artikkel om denne hemmelige spesialavdelingen. Først i 1999 ble FSKs eksistens offentlig innrømmet og beskrevet av Forsvaret ^[2].

Størrelse på styrken er ukjent, og forskjellige kilder nevner alt fra 40 til 100 soldater. Man vet imidlertid at soldatene rekrutteres fra blant annet Hærens jegerkommando (HJK), som FSK er en integrert del av, Marinejegerkommandoen (MJK) og fallskjermjegerne. Soldatene skriver under på en sjuårskontrakt, men kan i praksis slutte når de vil. Etter sju års tjeneste mottar de et sluttvederlag på én million kroner ^{[3] [4] [5]}.

FSK samarbeider med spesialstyrker fra flere andre land, blant annet Special Air Services (SAS) i England, Delta Force og DEVGRU i USA, og GSG-9 i Tyskland ^{[trenger referanse]}.

[rediger] Oppgaver

[rediger] Fredstid

FSK har ingen rutinemessige oppgaver i fredstid. Personell fra FSK har trening i anti-terror og kan bistå politiet, spesielt politiets beredskapstropp «Delta», når og hvis politiet har behov for slik støtte. De vil da stå under den lokale politimesterens kommando ^{[trenger referanse]}.

[rediger] Krigstid

FSKs oppgaver i krigstid er – om mulig – enda mer hemmelige enn oppgavene de har i fredstid. Erfaringer fra andre lands lignende styrker tilsier imidlertid at de bedriver sabotasje og etterretningsvirksomhet langt bak fiendens linjer ^{[trenger referanse]}.

[rediger] Operasjoner

Ettersom alle operasjoner aldri blir kommentert på noen måte, er det vanskelig å med sikkerhet si hvilke operasjoner FSK har deltatt i. Listen nedenfor er allikevel en oversikt over operasjoner man vet de har deltatt i, samt operasjoner som man med stor sannsynlighet kan si at de har deltatt i;

[rediger] Flykapring på Gardermoen

I forbindelse med en flykapring på Gardermoen 15. september 1993 bekreftet en representant fra Forsvaret at FSK var på plass. Bekreftelsen skjedde i direktesendt ekstrasending i Dagsrevyen. Flykapreren overga seg uten at man aksjonerte, verken fra politiets eller andre involvertes side ^{[trenger referanse]}.

[rediger] India

I 1995 ble nordmannen Hans Christian Ostrø kidnappet av geriljastyrken Al-Faran i Kashmir, India. I 2001 ble det hevdet av det amerikanske The Terrorism Research Center at FSK ble sendt for å redde ham. Ostrø ble senere funnet halshugd ^[6].

[rediger] Kosovo

Det har blitt hevdet at FSK var blant de første soldatene på plass i Kosovos hovedstad Priština under NATOs operasjoner i landet på slutten av 1990-tallet ^{[trenger referanse]}.

[rediger] Afghanistan

I desember 2001 ble FSK – sammen med soldater fra Hærens jegerkommando (HJK) – sendt til Afghanistan i forbindelse med «Operation Enduring Freedom». Deres oppgave var å operere sammen med de amerikanske spesialstyrkene, selv om det verken fra norsk eller amerikansk hold har blitt opplyst om hvilke eksakte oppgaver de norske soldatene hadde.

I mars 2002 ble de norske soldatene satt inn i «Operation Anaconda» som utviklet seg til et regelrett slag der minst 500 Al-Qaida– og Talibansoldater ble drept ^[7] [8].

De første norske soldatene inngikk i «Task Force K-Bar», under ledelse av kaptein Robert Harward, som i ettertid selv har fortalt at styrken de første månedene utførte 65 kampoppdrag for å «nøytralisere» Al-Qaida og Taliban ^[9]. 42 av disse oppdragene var rekognoseringsoppdrag, mens 23 var offensive operasjoner. Harward har også fortalt om bombetokter og angrep og pågripelser av antatte ledere ^{[trenger referanse]}. «Task Force K-Bar» varte fram til 30. mars 2002. Den flernasjonale elitestyrken «K-Bar» tok 107 fientlige soldater til fange og drepte 115 ^[10].

8. februar 2005 fikk 28 marinejegere og 50 soldater fra Hærens jegerkommando overrakt den amerikanske utmerkelsen Navy Presidential Unit Citation for sin innsats som del av «Task Force K-Bar» ^[11]. I følge den amerikanske ambassaden ble en av medaljene tildelt posthumt, men det er ikke kjent om denne soldaten omkom i kamp i Afghanistan, eller døde av andre årsaker etter oppdragets slutt ^[12].

30. mai 2006 snakket forsvarssjef Sverre Diesen for første gang om hvilke tap de norske spesialsoldatene (FSK og MJK) påførte fienden i Afghanistan. Det skjedde på TVNorges nyhetssending Aktuelt. Forsvarsjefen uttalte:

	Det er veldig vanskelig å si med sikkerhet at norske styrker har påført fienden annet enn begrensede tap i menneskeliv. Vi har ikke noe ønske om å hemmeligholde fiendtlige tapstall, problemet er at vi ikke vet. Det skyldes rett og slett at disse menneskene legger veldig stor vekt på å ta med seg både sine døde og sårede før vi får noen mulighet til å konstatere. Samtidig ligger det i spesialstyrkenes natur at man ikke slåss for å holde et geografisk område, og at man derfor ikke kan gå inn å få bekreftet hvor store tap fienden er påført.

I juli 2006 ble det klart at FSK skal tilbake til Afghanistan. Flere medier publiserte både bilder og intervjuer i forbindelse med styrkens deltagelse sammen med NATO Response Force på NATO-øvelsen Steadfast Jaguar ^[13].

[rediger] I nyhetsbildet

FSK opplevde høsten 2005 et dødsfall under trening. Spesialjeger Rasmus Alme, 25 år fra Tolga i Hedmark, døde av drukningsrelaterte skader etter en ulykke under trening i Oslofjorden. FSK trente på bording av danskefergen da ulykken fant sted. I følge Verdens Gang var Alme engasjert i FSK etter tidligere å ha tjenestegjort i inn- og utland ^[14].

I ettertid har Forsvaret nektet etterlatte innsyn i granskningsrapporten etter ulykken med begrunnelse at den er gradert ^[15].

[rediger] Referanser

1. ^ Forsvarsnett: «Soldater det ikke snakkes om»
2. ^ Forsvarsnett: «Soldater det ikke snakkes om»
3. ^ Ny Tid: «Taushet om spesialstyrker»
4. ^ Dagbladet: «Norske elitesoldater klare for krig i Afghanistan»
5. ^ VG: «Forsvaret utvider elitestyrken»
6. ^ VG: «Spesialkommandoen skulle befri Ostrø»
7. ^ Forsvarsnett: «Spesialstyrker – en spesialitet»
8. ^ CNN: «Operation Anaconda winds down»
9. ^ GlobalSecurity.org: «War against terror led by U.S. special forces»
10. ^ GlobalSecurity.org: «War against terror led by U.S. special forces»
11. ^ Forsvarsnett: «Spesialstyrker fikk anerkjennelse»
12. ^ Bergens Tidende: «Ødelegge og nøytralisere»
13. ^ VG: «Trener på Afghanistan»
14. ^ VG: «Åsta-helt døde under anti-terrortrening»
15. ^ VG: «Mistet pappa»

[rediger] Eksterne lenker

• «Hærens Jegerkommando – en prioritert avdeling», fra Milnytt.no, 1. november 2005
• «Ødelegge og nøytralisere» fra Bergens Tidende, 17. februar 2005
• «Norske styrker øver anti-terror» fra Forsvarsnett, 30. desember 2002