Oljeplattform
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oljeplattform er en konstruksjon satt sammen av et understell av stål eller betong samt ett eller flere plane dekk plassert på understellet. Oljeplattform utfyller funksjoner i forbindelse med leting etter, undersøkelser av eller produksjon av petroleumsforekomster til havs. En oljeplattform har utplassert utstyr for funksjonene på dekk(ene), ofte en borerigg, gjerne en landingsplass for helikopter og en boligenhet. Skip som er utstyrt for å tjene tilsvarende funksjoner som oljeplattformer omtales vanligvis ikke som oljeplattformer.
I det norske forvaltningsverket brukes ikke begrepet oljeplattform, men i stedet begrepet innretning på kontinentalsokkelen. Det er i praksis alle bemannede installasjoner og anlegg i petroleumsvirksomheten der virksomheten omfattes av arbeidsmiljøloven, inklusive produksjonsskip. I tillegg kommer ubemannede installasjoner som er helt eller delvis nedsenket i sjøen og som tjener en eller annen funksjon i virksomheten offshore: havbunnsrammer, lastebøyer, ubemannet brønnhodeplattform, stigerørsplattform (stigerørsinnretning). Et brukt synonym for oljeplattform er sokkelinstallasjon.
Innhold |
[rediger] Hovedstrukturer som utgjør en oljeplattform
Hovedstrukturene i oljeplattform er understell og dekk. I noen tilfeller er understellet bygget fast i store lagringstanker for råolje som står fast i havbunnen.
Funksjonen til understellet er å skape et stabilt fundament for dekket. Dekket skal huse plass for anlegg og utstyr som må utplasseres for at plattformen skal tjene sine funksjoner. Dekket skal dessuten utgjøre basis for en trygg arbeidsplass for menneskene som deltar i arbeidsprosessene på plattformen.
Condeep er en kort form for «concrete deepwater structure» eller på norsk dypvannsinstallasjon støpt i betong, og betegner en type plattformunderstell som ble utviklet i Norge i forbindelse med aktiviteten i Nordsjøen. De består av en base med store lagringstanker for råolje og ballasttanker som står fast i havbunnen, fra basen er det bygget ett, tre eller fire skaft (bein) som rekker ca. 30 meter over havoverflaten. Skaftene utnyttes til å føre borestrenger og produksjonsrør ned til brønner i havbunnen. Den første konstruksjonen som ble realisert etter dette prinsipp var Beryl A plattformen for det britiske Berylfeltet. Understellet ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen i Stavanger og levert i 1975.
[rediger] Viktige funksjoner på oljeplattformer
- Boring av lete- eller produksjonsbrønner
- Produksjon, olje og gass som inkluderer blant annet injeksjon av vann og gass og vannbehandling
- Prosessering, olje og gass
- Innkvartering, bolig
- Lagring av olje
- Lasting til skip - sjelden direkte fra plattformer, i stedet brukes spesielle lastebøyer
- Eksport, pumping av gass og olje
- Landingssted for helikopter
- Lossing fra og lasting til skip, forsyninger, avfall og tungt utstyr
Noen større plattformer, kalt fullintegrerte plattformer, kan tjene de fleste funksjoner nevnt over, mens andre er mer spesialiserte, for eksempel kun til boring og innkvartering av mannskapet for borevirksomheten, kun bolig, eller kun bøyelasting. Tidligere var avbrenning av gass en viktig funksjon med eget flare-tårn, men nå setter avgiftssystemet en praktisk begrensing på brenningen på norsk sokkel.
[rediger] Typer av oljeplattformer
Man skiller først mellom de innretninger som er plassert direkte i kontakt med havbunnen, også kalt faste plattformer, og de som er halvt nedsenkbare, fortøyd, men flyttbare.
[rediger] Flyttbare innretninger
Dette er nesten alltid generaliserte innretninger som ofte eies og driftes av egne såkalte riggselskaper og som stiller maritimt personell til disposisjon. Leietakerne er i regelen oljeselskaper som tar over ansvaret for virksomheten når plattformen er oppankret på arbeidsstedet og klar til bruk.
- Boreplattform i de fleste tilfeller i dagligtale kalt borerigg eller leterigg, brukes til lete- og produksjonsboringer.
- Boligplattform, ofte kalt flotell- flytende hotell.
- Produksjonsplattform ofte med egen innkvarteringsenhet
[rediger] Faste innretninger
Disse plattformene bygges spesielt for en eller flere funksjoner på et produksjonsfelt, utplasseres for produksjonsperioden og demonteres / fjernes når feltet er ferdig produsert. Eksempel på et felt som er nedstengt og der oppryddingsarbeidet er påbegynt er Friggfeltet.
- Kombinerte bore-, produksjons- og boligplattformer med betongunderstell som Statfjord- og Gullfaksplattformene.
- Prosess- og boliginnretning med betongunderstell som Oseberg A
- Bore- og produksjonsinnretning med stålunderstell som Oseberg B
- Integrert bore-, bolig og produksjonsplattform med stålunderstell som Oseberg C
- Gassprosesseringsinnretning med stålunderstell som Oseberg D
- Bolig- og boreinstallasjon med stålunderstell som plattformen på Balderfeltet
- Pumpeplattform som Norpipe B11 plattformen som står på britisk sokkel og bidar til å føre gassen fra blant annet Ekofiskfeltet til Emden i Tyskland.
[rediger] Andre innretninger
Det finnes i tillegg en type av plattformer som ikke faller inn i de to gruppene nevnt over: Oppjekkbare oljeplattformer, se bilde 2. Disse plattformene forflyttes flytende, plasseres på et arbeidssted, plattformbeina senkes ned til havbunnen og plattformdekket jekkes opp av vannet. Oppjekkbare plattformer brukes til boreoperasjoner i grunnere sjøområder, maksimum arbeidsdybde er ca. 150 meter. Denne typen plattform blir tidvis brukt i letevirksomhet i Nordsjøen. Det har også blitt produsert olje fra en slik innretning: Den aller første oljeproduksjon i norsk del av Nordsjøen foregikk på den oppjekkbare plattformen «Gulftide» fra og med den 6. juni 1971. Et enkelt, provisorisk produksjonsanlegg ble satt ombord på «Gulftide». Anlegget klarte da å produsere ca. 40 000 fat råolje daglig når været tillot lasting direkte til et tankskip.
[rediger] Eksempel: Troll A plattformen
Dimensjoner for den største faste innretningen (oljeplattformen) i Nordsjøen, Troll A: Dekket er 172 x 36 meter, betongskaftene er 369 m høye, derav mer enn 30 m over vann, total høyde på konstruksjonen er 472 meter.
